Fredag 12.januar 2024 begynte jeg å jobbe med modus 4.
“Denne opplever jeg som litt mer tricky enn modus 3. For å klare å lage musikk som låter tonalt med denne modusen er min første tanke at jeg muligens er nødt til å spille sus2 og sus4 akkorder, for å antyde en ters, uten at den kan spilles” (sitat logg). Her er jeg inne på tanken på å prøve å antyde en tonalitet som ikke er implisitt i skalaen. Ettersom jeg opplevde modus 4 som litt uoversiktelig fant jeg fort ut at jeg burde lage en oversikt over hvilke akkorder som er tilgjengelig. Dette ville jeg gjøre for å lettere kunne komponere uten å kryssjekke hver enkelt om de var innenfor eller ikke. Dette er akkordene jeg kom frem til at var tilgjengelig:
“C sus 2/4 maj7
Db dur 7/maj7
D dur/moll omit 5, 7, maj 7, moll 7 b5
F moll
F# sus2/4 maj7
G dur 7/maj7
Ab dur/moll omit 5, 7, maj 7, moll 7 b5
B moll “ (Sitat fra logg).
Akkordene som er vist over er de jeg tok utgangspunkt i i komponeringsprosessen. Som oversikten fra loggen viser, hadde jeg delt opp moduset i to. I dette tilfellet finner vi et sett med akkorder fra C til F, og et tilsvarende sett fra F# til B. Da jeg hadde fått skrevet opp oversikten som vist fra loggen, ble det lettere å spille innenfor skalaen.
Det å skrive ned en oversikt med akkorder som utgangspunkt for komposisjon skulle vise seg å være viktig for denne låtens prosess. Det gjorde at jeg kunne tenke på akkordiske muligheter uten å ha gitaren ved min side. Senere samme dag gikk jeg en tur mens jeg tenkte på ulike måter å strukturere en akkordprogresjon. Her er en video jeg tok etter jeg kom inn fra turen (Se figur 33.).
“Denne modusen har vært veldig spennende å jobbe med. Dette er den første modusen som virkelig har gitt begrensinger på voicinger på akkordene. Jeg har kommet opp med en akkordprogresjon som er slik:
Csus2, Dm7 (omit5), Abmaj7 (omit5), Fm.
Dette er et forslag til en A-del. Her antyder jeg at vi er i Cm med alle akkordene i delen, men jeg har ikke spilt tonen Eb, da den ikke finnes i modus 4 (som starter fra C i dette tilfelle). Jeg har enda ikke laget melodi på denne delen, men jeg er spent på hvordan det blir å lage en melodi i Cm når jeg ikke har mulighet til å spille tonen Eb. Jeg lurer på om jeg klarer å ivareta Cm tonaliteten, eller om melodien gjør at det ikke lenger låter som Cm. Jeg ønsker likevel ikke å safe melodien. Jeg vil bruke det modus 4 har å tilby melodisk, for å skape spenning og gradvis avsløre at settet med toner som blir brukt ikke er en vanlig dur/moll skala.” (Sitat logg).
Det å skulle lage en melodi innenfor skalaen synes jeg var mer utfordrende enn å lage akkordisk sammenheng. Jeg synes det var vanskelig å løsrive meg fra å tenke akkorder. Derfor ble det første mitt å prøve å få litt oversikt over brutte akkorder på gitarhalsen. Dette var for å se sammenheng mellom akkordene og hvordan en melodi kan knytte dem sammen. Her er en video som demonstrerer hvordan denne utforskningen så ut (Se figur 34).
“G miksolydisk b2 (omit6) er en skala jeg kan bruke som er innenfor modus 4, og som også antyder at vi er i Cm. Måten jeg kom frem til den skalaen på er følgende: I og med at akkordprogresjonen antyder Cm ville jeg bruke en skala (innenfor modus 4 selvsagt) som leder til Cm. Derfor valgte jeg å anvende den mulige G Akkorden som en G7 (miksolydisk) istedenfor Maj7. Skalaen har en b2 fordi det er det eneste alternativet til en 2er i modus 4, sett fra G. Skalaen inneholder ikke 6er”(Sitat logg).
Til høyre er en video som viser hvordan skalaen jeg snakker om låt (Se figur 36).
Til nå har utforskningen av de akkordiske mulighetene stort sett bare vært eksperimentering uten så mye struktur. Etter et par dager med løs leking innenfor moduset hadde jeg et behov for noe mer struktur. Jeg tenkte at det ville bli lettere å komponere en melodi oppå en akkordrekke som allerede låter som en A- og en B-del, og ikke bare løsrevne akkorder. Denne videoen (figur 37) viser en ryddig representasjon av akkordmaterialet jeg hadde tenkt skulle være kjernen i en A- og B-del (Se figur 37).
Etter å ha ryddet opp i tankene og idéene mine spilte jeg inn det akkordiske grunnlaget i Logic. Tirsdag 16.januar skrev jeg følgende i loggen:
“Melodien på A-delen kom ganske kjapt. Måten jeg lagde den på var at jeg hadde allerede spilt inn akkordrekken som jeg ville lage en melodi over. Deretter loopet jeg den delen i Logic og satt på rec. Jeg improviserte frem melodien, da hadde jeg også allerede bestemt meg for at jeg ville ta utgangspunkt i tonene fra en G-miksolydisk b2 omit 6, da det indikerer at vi er i Cm” (sitat logg).
Det var på denne måten jeg komponerte melodien til låten innenfor modus 4. Det at jeg tok opp alt jeg spilte, gjorde at jeg kunne komme med idéer til melodi på en eksperimentell og ukritisk måte, uten å være redd for å glemme idéene. Det å spille inn forslaget til form og melodiidéene hjalp meg til å få en bedre helhetsforståelse av låten og hva som trengtes på de ulike delene.
“Jeg har fortsatt å eksperimentere med modus 4-låten. Jeg har nå halvert B delen, og bruker nå siste halvdel av den opprinnelige B som en hale inn til en mer åpen solo-del. Jeg har også flyttet det harmoniske fokuset på den andre A og B delen fra C-moll til F#moll. Jeg opplever at det gav A delen en litt lettere følelse andre gang den kom. Det vil oppleves som en ren modulasjon en tritonus opp, men det er fortsatt innenfor samme modus, så jeg har ikke byttet settet med toner, men jeg valgte å skifte fokus”(sitat logg).
Dette var det siste grepet jeg tok før låten begynte å sette seg. Ved å skifte harmonisk fokus på formdelene A2 og B2 fikk låten naturlig fremdrift, uten at melodiene og de akkordiske funksjonene endret seg. Jeg opplever dette som en organisk måte å bearbeide temaet på da det er en stor forandring tonalt, men at det likevel låter kjent. Se figur 38 og 39 for demo og blekke:
