3.1 Modus 2 låt 1

Modus 2 sin «formel» er halv + hel.

Skalaen består av åtte toner og har tre transponeringsmuligheter. 

(Bjerkestrand, 1998, s. 14-19)

Figur 15. Modus 2

Videoen til høyre (Figur 16) viser hvordan jeg prøvde å bryte opp skalaen til ulike akkorder som finnes i den. Treklangene som er tilgjengelig er følgende: C-dur, Eb-dur, F#-dur og A-dur. Vi finner også de samme i moll. Hvis det skal være firklanger har alle en liten septim.

Figur 16.

Etter at jeg hadde fått litt bedre oversikt over de harmoniske mulighetene som er tilgjengelig i modus 2, prøvde jeg å eksperimentere med dem. Videoen til høyre (Figur 17) demonstrerer et nokså tidlig møte med skalaen der jeg prøver å skape sammenheng mellom akkordene med bruk av fellestoner og voiceleading. Det jeg prøvde på var at det som regel skulle være minst én fellestone i alle akkordskift. 

Figur 17.

Videoene over (Figur 16 og 17) representerer en utforskning av ulike harmoniske muligheter innenfor modus 2. Dette var det harmoniske grunnlaget jeg tok utgangspunkt i da jeg skulle komponere den første låten i dette prosjektet. Da jeg skulle begynne å forme disse mulighetene til en låt, ønsket jeg å etablere et tydelig tonalt senter. I og med at vi finner  både A-dur og F#-moll i skalaen ønsket jeg å etablere en tydelig A-dur/F#-moll tonalitet før det harmoniske grunnlaget ble utvidet. 

Lydklippet under (Figur 18) demonstrerer det jeg har forklart, og dette utviklet seg til å bli låtens A-del. Slik jeg tolker loggen ser jeg at jeg opplevde det utfordrende å lage melodi på akkordgrunnlaget. Dette var fordi jeg hadde et mål om at det skulle låte tonalt. Da jeg allerede hadde etablert A-dur/F#-moll som tonalt senter la det føringer på hvordan det melodiske materialet ble oppfattet.

Figur 18.

 


Jeg måtte derfor velge toner som underbygget det det harmoniske grunnlaget formidlet. Notebildet (Figur 19) viser kjernen til låtens A-del. Et annet  aspekt ved å få melodien til å formidle samme tonalitet som akkordene er varigheten på tonene. I og med at det bare er et gitt antall toner innenfor modus 2 som formidler en diatonisk A-dur/F#-moll tonalitet, måtte jeg bruke tid på de få tonene som låt inne.

Figur 19.

Etter å ha jobbet mest med det harmoniske grunnlaget, opplevde jeg at det var lett å stå litt fast. Derfor prøvde jeg å skape små individuelle melodilinjer løsrevet fra det jeg anså som det tonale utgangspunktet. Dette var et forsøk på å få en annen forståelse av hvordan å skape tonal mening kun ved brukt av melodiske konsept. Jeg flytter også rundt på den samme idéen innenfor skalaen. Dette gjorde jeg for å få bedre oversikt over gitarhalsen. Her er en video som viser en type melodisk linje som jeg brukte for å få ny inspirasjon til hvordan skalaen kunne låte (Figur 20).

Figur 20.

«Jeg tester ut å tenke litt med moll-pentatonskala med utgangspunkt i F#, A, C og Eb. Det blir moll pentaton med #4 . Jeg opplever at det var litt befriende å tenke sånn. Da ble linjene mindre trinnvis og tonene føles ikke så ute.» (Sitat fra logg). Se figur 21.

 

Figur 21.

I prosessen med å lage en B-del på låten var det moll-pentaton #4 konseptet jeg tok utgangspunkt i. Som det står i loggen var det befriende å knytte melodisk sammenheng uten å spille trinnvis i modus 2. Dette synes jeg var et friskt pust i komposisjonens helhet. I denne perioden ble jeg fanget i utforskningsprosessen og har ikke tilstrekkelig  dokumentasjon på lydklipp, video eller logg. Se figur 22 og 23 for å se blekke og høre demo av låten.

 

Figur 22.

Figur 23.