“Tirsdag 5.mars
I dag begynte jeg å se på modus 6. Denne modusen består av åtte toner og har tonene C, D, E, F, F#, G#, Bb, B. Altså hel, hel halv halv x2.
Jeg opplever at jeg blir mer og mer effektiv for hver modus jeg jobber med. Jeg har funnet en måte å jobbe på der jeg ikke trenger å tenke på det som en skala, men akkorder. Da er det lettere å løsrive seg fra mønsteret på halsen. Jeg synes det gir mer musikalsk mening å gjøre det sånn i en komposisjonsprosess. Nå slipper jeg å tenke: er den tonen med eller ikke?, fordi jeg har fått større oversikt over denne måten å tenke akkorder på. I og med at modusen er symmetrisk trenger jeg ikke å huske mer enn akkorder fra fire grunntoner, og ikke åtte.
Oversikt akkorder:
Cmaj7/dominant7 (omit/b5/#5)
Dm7/D7 (omit 5/b5/#5)
E7
Fm(maj7)
F#maj7/dominant7 (omit/b5/#5)
G#m7/G#7 (omit 5/b5/#5)
Bb7
Bm(maj7)” (Sitat logg)
Som sitatet viser har det å ha jobbet systematisk med de ulike modusene over tid, gitt meg en bedre forståelse av hvordan jeg best mulig kan få noe ut av skalaene. Dette synes jeg var en inspirerende opplevelse. Jeg kom meg mye fortere i gang med å lage musikalske idéer til fordel for å tenke på rammene jeg jobber innenfor.
Alt jeg hadde spilt på så langt så jeg på som leking, uten forpliktelser til å følge opp alle idéer til å skulle bli en låt. I videre eksperimentering så jeg på akkordiske muligheter. I modus 6 eks.3 improviserer jeg med ulike voicinger med utgangspunkt i akkordoversikten jeg skrev i loggen (se figur 51).
På slutten av figur 51 kom jeg over noen voicinger jeg likte. Disse voicingene ville jeg utforske mer.
“Jeg vil endre en og en tone i utgangspunktsakkorden og flyte mellom ulike tonaliteter uten at noe av det oppleves som modulasjoner”(Sitat logg).
Eksempler på dette kan vi se i figur 52. Dette var først tenkt til en mulig B-del, men det skulle vise seg å bli utgangspunktet for et akkordskjema for å spille solo over senere i prosessen (se figur 52).
Så langt hadde jeg bare utforsket ulike muligheter som fantes i modus 6. Etterhvert begynte jeg å prøve å strukturere de forskjellige idéene jeg hadde til tydeligere deler. Jeg kom frem til en akkordrekke jeg likte, denne ville jeg prøve å lage en melodi oppå for at det kunne bli en potensiell A-del (se figur 53).
I sitatet under forklarer jeg hvordan jeg lagde melodi over akkordrekken:
“Denne akkordrekken spilte jeg på loop mens jeg sang oppå for å finne en melodi. I og med at jeg hadde lekt meg en del med modusen før jeg loopet akkordrekken var det lettere å synge fritt oppå. For jeg visste hvordan modusen låt. Jeg laget en melodi som jeg synes er en fin balanse mellom spenning av avspenning på en måte som ikke låter ute. Melodien fungerer som forholdninger mellom akkordene, der det blir tette intervaller mellom akkorden og melodien iblant, men det løser seg opp på en naturlig måte. Samspillet mellom akkordene og melodien gjør at vi får en Bbmoll tonalitet, selv om den akkorden aldri spilles” (Sitat logg).
Etter å ha satt et forslag til melodi på akkordrekken begynner jeg å se en kontur av en låt. Jeg fikk en bedre forståelse av hvor lang delen skulle være og hva som måtte komme som neste del. Gjennom utforskningsprosessen fikk jeg mange små løsrevne idéer. Disse brukte jeg som en bank der jeg hentet melodiske eller akkordiske konsept til videre utvikling av låten. I figur 55 kan vi se at jeg jobber med en hale på A-delen der jeg prøver å flette inn en linje jeg har spilt i en annen kontekst tidligere (se figur 55).
I den tidlige utforskningsprosessen likte jeg å bruke kassegitar og film som hjelpemiddel fordi det var veldig lav terskel for å prøve ut ting. Da jeg hadde fått litt struktur på de forskjellige idéene til ulike deler spilte jeg det inn i Logic. Her tok låten ytterligere form og det ble enda lettere å få et helhetsperspektiv på hva som trengtes. Låtens A- og B-del ble nokså lik som på videoopptakene. Det som endte opp som et soloskjema ble til ved å trykke rec i Logic og så improvisere med voicingene fra figur 51 som jeg utforsket tidligere i prosessen (se figur 56 og 57 for blekke og demo).