Etter å ha vært gjennom samtlige av modusene satt jeg meg ned med modus 2 en gang til. I forbindelse med den første gangen jeg komponerte innenfor modus 2 kom jeg over en idé jeg ikke klarte helt å legge fra meg. Idéen var opprinnelig tenkt som en B-del til den første komposisjonen, men jeg fikk den ikke helt til å passe. Derfor lot jeg den ligge til det hadde gått en stund (se figur 67 for å høre den opprinnelige idéen).
Flere måneder etter den opprinnelige idéen ble laget, hørte jeg idéen på nytt. Da likte jeg den godt som den var, og var ikke like farget av at den skulle passe inn som en B-del i en annen låt. Jeg opplevde den som en egen låt med sin egen A- og B-del, men jeg synes likevel ikke den fremsto som fullstendig. Jeg utforsket litt mer innenfor modus 2 og merket at denne gangen var det lettere å ikke være så bundet da jeg skulle eksperimentere. Det var tydelig at jeg hadde fått mer erfaring i hvordan jeg skulle manøvrere meg i arbeidet med modusene (se figur 68 for dokumentasjon av utforskning av nye idéer).
Idéen som ble presentert i figur 68 jobbet jeg litt videre med, og fikk omsider etablert det som en del. Jeg hadde ikke en klar formening om hva denne delen skulle bli brukt til enda, men jeg tok det opp i tilfelle jeg skulle få bruk for det i forbindelse med låt nummer 2 innenfor modus 2 (se figur 69 for dokumentasjon av videreføring av idéen fra fig.68).
Da jeg hadde utforsket modus 2 ytterligere gikk jeg tilbake til hovedidéen til låten. Jeg tok utgangspunkt i fig. 67 for videre utvikling av låten.
“Tidligere opplevde jeg melodien bare som topptonen i akkorden, derfor beveger melodien seg litt mer nå. (Den har samme kjerne nå som før). Jeg har lagt kassegitarfiguren ned en oktav for større spredning frekvensmessig. Det oppleves mer helhetlig nå” (Sitat logg).
Jeg tok noen grep melodisk som gjorde at melodien ikke alltid flyttet seg samtidig som akkorden. I tillegg la jeg inn noen ekstra takter og repeterte noen av vendingene. Dette gjorde jeg for å ramme inn deler av melodien slik at det oppleves mer som en helhetlig melodi og låt. I fig. 67 fikk jeg følelsen av at både akkorder og melodi alltid gikk videre uten å ta hensyn til det som allerede hadde blitt presentert harmonisk og melodisk. Delen som kom ut av den nye utforskningen av modus 2 (vist i fig.69) endte opp som en slags C-del/outro. Jeg var ikke helt sikker på hvordan delen ville bli brukt i praksis, da låtens helhetlige form ikke var satt enda. Men jeg synes den skapte en god stemning og ro etter hovedtemaet på låten var presentert (se figur 70 og 71 for demo og blekke).
