“Dette har vært modusen som har vært vanskeligst så langt å lage et tonalt senter i, fordi det ikke finnes en eneste vanlig treklang. Enten har akkorden en dur-ters og ingen ren kvint, eller så har akkorden en kvint, men ingen ters. I og med at jeg begynte å skrive musikk samme dag som jeg satt meg ned med modusen hadde jeg ikke så god oversikt over akkordene som finnes i modusen. De kom litt underveis i prosessen. Siden det ikke var mulig å etablere en full stabil akkord tenkte jeg at jeg kunne lage et riff som utgangspunkt”(Sitat logg).
Det å lage et riff skulle vise seg å være løsningen for å komme i gang for min del. Det jeg ville oppnå var å skape en form for tonal gravitasjon, slik at man kan få en opplevelse av tonalitet. Tanken med riffet var å hinte til en slags F-moll tonalitet. På slutten av videoen fra figur 41 er jeg inne på en idé jeg ender opp med å jobbe videre med. Figur 42 viser en videreføring av riffet som var tenkt å være grunnlaget for en A-del (se figur 42).
“Riffet er et enkelttone-riff som fokuserer på toner tilhørende en Fmoll/frygisk skala. Riffet sirkulerer rundt F, C, Db, F#, G og B. Jeg tenker på disse tonene som trinn sett fra F. Altså 1, 5, b6, b2, 2 og #4. De tonene jeg opplever som stabile i riffet er F, C og G. Dette gir mening sett fra en vanlig tonal kontekst. Det at det er disse tonene som er hovedtoner i riffet styrker ikke bare Fmoll følelsen, men det styrker også C og G. Man kunne like gjerne tenkt C som tonika og F og G som subdominant og dominant” (Sitat logg).
Sitatet fra loggen forklarer litt av hvordan jeg tenkte da jeg lagde riffet. Jeg prøvde å legge vekt på toner som i en vanlig tonal kontekst henger sammen, og andre toner som gjerne er mer ute, prøvde jeg å behandle som gjennomgangstoner.
Etter å ha laget riffet prøvde jeg å få litt mer oversikt over de akkordiske mulighetene modus 5 tilbyr. Dette var for å få inspirasjon til en mulig B-del. Oversikten jeg lagde så slik ut:
“Oversikt akkorder:
Csus4
Dbmaj7/dominant7 (omit5/b5)
Fsus2
F#sus4
Gmaj7/dominant7 (omit 5/b5)
Bsus2” (Sitat logg).
Som vi kan se er oversikten delt i to. Fra C til F finner vi et sett med akkorder/funksjoner, og fra F# til B finner vi et tilsvarende sett med akkorder/funksjoner. Til tross for at det ikke finnes noen fullstendige treklanger i modus 5 prøvde jeg likevel å se hvilke akkordiske muligheter hver enkelt tone i skalaen har. Jeg utforsket ulike voicinger på gitaren og prøvde å få noen av akkordene til å henge sammen med riffet. Videoen til høyre viser et førsteutkast til noen akkorder som kunne passe som en del for å få et avbrekk fra riffet (se figur 43).
Jeg klarte ikke å sette en tydelig melodi på A-delen med det første, men jeg eksperimenterte med å lage en melodi løsrevet fra riffet og akkorder. Tanken var at dette kunne være en mulig B-del. På videoeksempelet (figur 44) kan vi se en utforskning av toner jeg tenkte kunne passe sammen, på figur 45 har jeg prøvd å rydde litt opp og lage litt struktur på de første idéene (se figur 44 og 45).
“Jeg var nødt til å finne akkorder som samsvarte med melodien. Dette var en interessant prosess fordi jeg kunne ikke bare tenke at melodien var tersen eller kvinten til en akkord, men jeg måtte bruke øret i større grad” (Sitat logg).
I prosessen med å sette akkorder til utkastet til melodien på B-delen prøvde jeg først å kun ha en basstone og melodi. Dette ga en god indikasjon på hvilke toner som skulle fylles inn og mellom den mørkeste og lyseste tonen og hvilken tonalitet jeg oppfattet.
Ting begynte å ta form da jeg spilte inn et utkast til låten i Logic. Det var lettere å skjønne hvordan låten ville oppfattes i sin helhet da jeg hadde spilt inn delene og lagt dem etter hverandre. Etter å ha fått en bedre forståelse av låten fant jeg fort ut at jeg ikke ønsket at A-delens melodi skulle ha for mye informasjon. Brikkene falt fort på plass da jeg så på riffet som det viktigste elementet i A-delen. Se figur 46 og 47 for blekke og demo.
