I denne låten ville jeg også eksperimentere med et tonalt lag av effekter i bakgrunn. Trommegrooven i A-delen av komposisjonen er delt opp i tre takter med 4/4-groove og en påfølgende 5/4-takt. Denne firetakts-perioden er grunnlaget for hele A-delen og er bevisst utformet slik for å skape en følelse av desorientering. For å bygge på denne grunnleggende følelsen av usikkerhet og en noe kaotisk struktur, ville jeg lage et teppe av sære klanger og toner som utvikler seg i bakgrunnen. Et ambient og tonalt teppe hvor grooven og melodien beveger seg over. Her har jeg tatt inspirasjon fra låter som Divine Timing Is Intuitive av duoen Saint Abdullah med Jason Nazary og Petter Eldh (2023), og Professor Strangeweather av pianist Aaron Parks (2018), som er låter hvor jeg opplever at denne effekten av et sært og desorienterende tonalt teppe komplementerer låtmaterialet på en passende måte. For å skape denne effekten brukte jeg igjen Resonator-modulen i Ableton hvor jeg mappet volumet på de ulike tonene jeg hadde satt på Resonator-modulen til en LFO for å få en konstant variasjon i tonalitet og tonekvalitet uavhengig av inputsignalet. For å gjøre denne effekten mer utstrakt i tid, la jeg til en Filter Delay-modul før Resonator-modulen i effektkjeden. Dette gjorde det mulig å separere panoreringen på signalet og dermed skape en mer oppslukende effekt som tok mer plass i stereolydbildet. Jeg la også til en Reverb-modul etter Resonator-modulen i effektkjeden for å strekke ut signalet enda mer og skape et klanglandskap av alt signalet som gikk gjennom denne effekten. Jeg mappet også en LFO til filterfrekvensen på Resonator-modulen for å gjøre effektens frekvensområde mindre statisk. For å ha noe kontroll på effekten, mappet jeg Color-parameteren til et potmeter på MIDI-kontrolleren så jeg kunne tilpasse effekten til variasjoner og ulike deler i låten.
I dette andre taket jeg gjorde av låten, forsøkte jeg å være mer dristig og aggressiv med bruken av effektene. Det første taket hadde ikke helt den stilen og det utrykket jeg var ute etter. Her kan man høre at jeg bruker JAMAICA-effekten i langt større grad. Den stikker seg mer ut og har en kraftigere påvirkning på uttrykket. Ambienseffektene, AMBINECE og RESO G, tar større plass her da jeg hele tiden har inputsignal fra bandet gjennom disse effektkjedene. For meg virker ikke disse effektene statiske, selv om jeg ikke endrer så mye på dem manuelt, da de har en følelse av bevegelse og utvikling hele tiden. De utvikler seg kontinuerlig basert på signalet som kommer inn fra resten av bandet. Dette er for meg en fordel ved å bruke live prosessering fremfor å bruke for eksempel ferdigproduserte lydklipp som går i loop. Ved å bruke disse effektene med en konstant strøm av inputsignal, opplever jeg at effektene vil i stor grad automatisk følger dynamikken i bandet, i tillegg til at jeg har kontroll over når de skal gjøre det og når de ikke skal gjøre det. Underveis i videoen kan man se at jeg også bruker mappingen på MIDI-kontrolleren for å rute JAMAICA-effektsporet gjennom de andre effektsporene med ambienseffekter. Dette gjør at jeg kan bygge opp disse effektene også ved hjelp av den aggressive JAMAICA-effektkjeden.
Jeg ville legge flere lag til dette klanglige teppet, så jeg bestemte meg for å bruke den forhåndsprogrammerte effektkjeden i Ableton kalt Ambience Dilator. Denne effektkjeden består av mange lag med filtre og delay-moduler. Her mappet jeg Frequency-parameteren til et potmeter på MIDI-kontrolleren for å kunne styre hvilke frekvenser fra inputsignalet som ble prosessert i effekten. Disse to effektene, AMBIENCE og RESO G, vil jeg betegne for ambienseffekter da de skaper et klanglig grunnlag i prosesseringen.
I likhet med Splitt og Hersk er denne låten et forsøk på å skildre et estetisk landskap preget av politisk splid og usikkerhet, men her fra et litt annet perspektiv. Mens Splitt og Hersk har et estetisk utgangspunkt i et mørkt, dystopisk og til dels håpløst perspektiv på det estetiske landskapet, har Oss og Dem utgangspunkt i et mer aggressivt optimistisk og protestpreget uttrykk. Selve komposisjonen Oss og Dem er inspirert av jamaicansk dub-musikk og har inneholdt effekter jeg assosierer med denne sjangeren allerede før jeg gjennomgikk prosesseringsfasen og fant ideer til prosessering til denne låten. Denne dub-estetikken, i tillegg til dub-musikkens analoge estetikk og mitt personlige estetiske univers, danner grunnlaget for prosesseringen og de estetiske valgene jeg tar. Det er viktig å påpeke her at jeg som utøver har begrenset erfaring og kunnskap om denne tradisjonen. Mitt forhold til tradisjonen springer ut av musikk jeg har hørt og artikler jeg har lest, ikke gjennom deltagelse eller praktisk erfaring med kulturen. Jeg anerkjenner at dette kan reise noen etiske problemstillinger knyttet til kulturell appropriasjon. Derfor er det viktig for meg å understreke at de estetiske og praktiske virkemidlene jeg har anvendt i denne låten baserer seg på en dyp fascinasjon og respekt for den aktuelle tradisjonen.
En av effektene jeg assosierer med dub-musikk er kreativ og dristig bruk av delay, så derfor ville jeg utforske hvilke muligheter jeg har med denne effekten. Siden den analoge estetikken også er sentral i dette estetiske landskapet, ville jeg begynne med å prosessere piano gjennom «analoge» effektbokser. Effektboksen jeg endte opp med å bruke var en BOSS Space Echo RE-20. Denne effektboksen er ikke egentlig analog, men en digital emulering av den velrenommerte Roland RE-201 tape-delay-modulen (Boss, 2007). På grunn av denne effektboksens etterligning av en analog estetikk, og ettersom jeg ikke har en Roland RE-201 tilgjengelig, velger jeg å betegne denne effekten som analog i denne sammenheng. Ved å bruke denne effektboksen kunne jeg spille korte toner på pianoet og la delayen henge igjen. Tidligere har jeg også brukt en kassettspiller for å gjøre denne analoge estetikken tydelig. Dette har fungert som en slags intro og outro på komposisjonen ved at jeg spiller av en tape-loop som er tatt opp i løpet av en konsert eller på forhånd. Denne effekten går også gjennom RE-20-effektboksen.
For å bygge videre på bruken av delay ville jeg også trekke inn de andre instrumentene i denne prosesseringen. Jeg bestemte meg for å gjøre dette digitalt i Ableton for å opprettholde fleksibiliteten i oppsettet uten å måtte rute signalene vesentlig annerledes bare for denne ene låten. Alle delene av mitt oppsett, som tangentinstrumentene og kassettspilleren, vil være enkle å rute til effektpedalene siden Rhodes-pianoet uansett vil være rutet gjennom disse pedalene. Alle de eksterne lydkildene fra de andre instrumentene vil i utgangspunktet være rutet inn i Ableton. For å unngå omfattende omruting mellom låter i en eventuell live-situasjon, valgte jeg denne tilnærmingen. Delayen jeg brukte i Ableton hadde utgangspunkt i en forhåndsprogrammert Audio Effect Rack fra Ableton kalt Jamaica Plains. Denne bestod av en Echo-modul og en Compressor-modul. Her justerte jeg blant annet på Delay Mod-parameteren for å få en tape-delay-sound ved at repetisjonene på delayen får små variasjoner i pitch over tid. Ved å mappe Delay Feedback og Delay Time kunne jeg variere med å skape en effekt som ligner en analog tape-delay som bygger seg opp på en selvopphissende måte og skaper et aggressivt og dristig uttrykk.
I denne videoen begynner jeg på samme måte som jeg vanligvis gjør når vi spiller låten live. Jeg bruker kassettspilleren til å spille av en tape loop og bruker delay-effektboksen til å skape et klanglig rom. I videoen fører jeg etter hvert også signalet fra dette inn i Ableton og prosesserer det gjennom effektene jeg har definert ovenfor. I hovedsak bruker jeg AMBIENCE- og RESO G-effektene for å begynne å danne det klanglige bakgrunnsteppet før jeg begynner å prosessere signalet fra resten av bandet. Her spiller jeg også etter hvert på et eksternt keyboard som ikke er synlig på videoen. Signalet fra dette keyboardet går gjennom delay-effektboksen akkurat som instrumentene i tangentoppsettet mitt vil gjøre live. Dette pianospillet ligger også i keys-stemen, men jeg valgte å spille det på et eksternt keyboard da effekten er viktig for komposisjonen og ettersom rutingen ville blitt annerledes hvis jeg skulle tatt signalet fra stemsene.