4. NEKSUS

«Datanettverket er blitt de fleste menneskelige aktiviteters neksus.» (Harari, 2024, s. 224)

Dette sitatet er hentet fra Yuval Noah Hararis bok Nexus hvor han skildrer hvordan nye informasjonssystemers inntredelse har endret politiske og mellommenneskelige strukturer gjennom historien og inn i fremtiden. Sitatet refererer til hvordan teknologisk utvikling skaper et datastyrt samfunn der menneskelige aktiviteter i økende grad veves sammen gjennom digitale nettverk og overvåkes til alle døgnets tider. Harari skildrer et fremtidsscenario der individets frihet og autonomi utfordres av stadig mer integrerte digitale systemer. Valget av navnet NEKSUS reflekterer denne ideen om et nettverk av kunstneriske og teknologiske komponenter som interagerer, samtidig som det bærer med seg en underliggende kritikk av hvordan teknologien griper inn i menneskelig autonomi og sanseopplevelse. Prosjektet har en konseptuell og estetisk forankring i dette bildet som skapes av en usikker teknologisk fremtid.

 

I Den Norske Akademis ordbok (2025b) defineres ordet neksus som en forbindelse eller et knutepunkt. Begrepet neksus danner et bilde av strukturer og elementer som møtes i en dynamisk prosess og skaper en helhet som overgår summen av dens bestanddeler. Neksus er ideen om sammenheng i det som ellers kunne vært fragmentert. Jeg ser på det som en passende metafor for prosjektets ambisjon, og i denne sammenheng fungerer NEKSUS blant annet som et bindeledd mellom akustisk lyd og elektronisk prosessering. Begrepet må i akademisk sammenheng ikke leses i relasjon til den metodologiske tilnærmingen nexus-analyse som har sitt fokus på forholdet mellom diskurser og sosial handling (Lane, 2014). Selv med noen konseptuelle likheter, har dette akademiske begrepet lite med denne oppgaven å gjøre. NEKSUS er her kun navnet på prosjektet og bandet.

Selve bandet startet som et prosjekt hvor jeg kunne prøve ut egne komposisjoner i forbindelse med min bachelorgrad ved Universitetet i Agder. Den første utgaven av bandet hadde en besetning på åtte musikere: trommer, bass, gitar, tangenter, to saksofoner, fløyte og en egen musiker på live elektronikk og prosessering. Av økonomiske og praktiske hensyn måtte jeg redusere besetningen noe, og vi fortsatte å spille konserter som en kvintett med trommer, bass, gitar, tangenter og kun én saksofon – da under navnet Magnus Berdal Holm Kvintett (MBHK), i mangel av et bedre navn. I skrivende stund, og i denne oppgaven, er det denne besetningen som består. Det er også disse musikerne fra MBHK som fortsatt er med i besetningen. I forbindelse med denne oppgaven har vi tatt navnet NEKSUS som beskrevet ovenfor.

Figur 4.1: Bandet i sin første utgave - 2023 - Bilde tatt av Astrid Berdal

Figur 4.2: NEKSUS, nåværende besetning - 2024 - Bilde tatt av Astrid Berdal

4.1 Oppsettet


Tekst

Mitt tangent- og elektronikkoppsett i dette prosjektet består av:

(Trykk for å se)

Pedalbrettet:

 

 
  • Fender Blues Junior IV gitarforsterker*

Rutingmatrisen:

 

 

*Gitarforsterkeren ble ikke brukt i studio av praktiske grunner, da det var mest opptaksfaglig praktisk og fleksibelt og fordi lydkvaliteten var tilstrekkelig bra. Gitarforsterkeren ville fortsatt være å foretrekke i en konsertsammenheng, grunnet bedre kontroll over både lyden og monitoring.

Signalgang:

For å forstå hvordan alle disse elementene i oppsettet henger sammen, vil jeg forsøke å forklare lyd- og datasignalenes gang. Enkelt beskrevet er signalgangen i dette oppsettet som følger: Lydsignaler kommer fra mikrofoner eller pickups på instrumentene, Rhodes, Flygel og andre instrumenter i bandet. Disse signalene føres inn i ruting-matrisen bestående av Fostex kassettopptakeren og Soundcraft-mikseren. Her går signalene fra tangentinstrumentene mine først gjennom kassettopptakeren, for ytterligere ruting-kontroll og muligheten til å sample på Tape Loops, deretter går de inn i Soundcraft-mikseren. Signalene fra de andre instrumentene går rett inn i mikseren. Fra mikseren kan jeg rute hvert enkelt lydsignal via en stereokanal inn i lydkortet og inn i Ableton. Fra mikseren rutes også signalet fra Rhodes-pianoet via aux-utgang én til pedalbrettet og ut av gitarforsterkeren. I Ableton rutes signalene til et returspor hvor det igjen rutes inn i fire forskjellige effektkjeder.