Delay-effekten jeg ville lage besto bare av en enkelt Ableton Delay-modul hvor jeg mappet noteverdien på modulen til et potmeter på MIDI-kontrolleren. Ved å gjøre dette kunne jeg vri på dette potmeteret og få ulike rytmiske variasjoner basert på inngangssignalet. Jeg mappet også Feedback-parameteren til et potmeter, slik at jeg kunne ha kontroll på hvor lenge effekten skulle vare. Dette, kombinert med Tempo Follower-funksjonen i Ableton, gjorde det mulig for meg å skape komplekse rytmiske strukturer i samme tempo som resten av bandet.
For å legge til mer tekstur i denne effekten la jeg til en Grain Delay parallelt med reverb- og EQ-modulen. Her mappet jeg parameterne Frequency og Pitch til samme potmeter på MIDI-kontrolleren som de foregående parameterne. Dette gjorde at jeg kunne styre en hel del stigende effekter ved hjelp av bare ett potmeter. Til slutt ville jeg kunne bestemme når hele effekten skulle ta inn signal og bygge seg opp på en mer organisk måte enn å bare styre volumet opp og ned. Derfor la jeg til en Utility-modul før selve effekten i signalkjeden slik at jeg kunne skru av og på inngangssignalet til effekten. Dette gjorde også at jeg kunne la effekten diminuere av seg selv uten å skru ned volumet på sporet.
I denne videoen ville jeg forsøke å holde litt igjen på Sidechain-effekten, men uten å miste essensen av selve effekten. Mellom disse tre opptakene gjorde jeg ingen endringer i effekt-oppsettet siden jeg var relativt fornøyd med de effektene jeg hadde valgt ut og laget. Fokuset på disse tre gjennomføringene var heller å utforske oppsettet på ulike måter for å skaffe meg mer oversikt og overskudd. Det er på denne låten jeg bruker flest forskjellige effekter, så det var best for meg å jobbe med å bruke dem på riktig måte med tanke på det estetiske uttrykket jeg ville skape. Man kan høre i denne videoen at jeg prøver meg fram og bruker dette effekt-oppsettet på en mer dristig måte for å teste grensene i det estetiske uttrykket. I den neste videoen kan man høre at jeg utforsker videre med samme effekt-oppsett, men her prøver jeg meg på en helt annen rekkefølge for å utforske hvordan formen på låten kan best påvirkes av prosesseringen.
Ettersom rytme var noe jeg ville fokusere på i denne låten, jobbet jeg med to effekter hvor jeg kunne utforske dette. Autopan og Delay. Disse effektene jeg la til her er, i motsetning til sidechaining og risers, ikke en direkte inspirasjon fra EDM-produksjon, selv om lignende effekter høyst sannsynlig blir tatt i bruk innenfor det feltet. Ved å bruke Autopan-modulen ville jeg lage en effekt som kjapt skrudde volumet på lyden av og på. En effekt jeg bare kan beskrive som «Choppy». Ved å mappe frekvensen-parameteren til et potmeter på MIDI-kontrolleren kunne jeg styre den oppfattede hastigheten på «choppingen». For å gjøre denne effekten mer allsidig, la jeg til muligheten for ved et trykk på MIDI-kontrolleren å rute de andre effektene gjennom sporet med Chop-effekten på. Dette lot meg gjøre to runder med prosessering på inngangssignalet. Samtidig la jeg til den samme muligheten på de andre sporene, å rute utgangssignalet inn igjen i de andre effekt-sporene uten å sende den gjennom seg selv. For å unngå å sende signalet i en digital feedback-loop, måtte jeg opprette nye returspor (Return Track i Ableton) for hvert effektspor.
Låten «Dawn of Man, 1994» er en komposisjon med en konkret forankring i både et visuelt og konseptuelt landskap. Tittelen er inspirert av åpningssekvensen i Stanley Kubricks film 2001: En romodyssé (1968) hvor en stamme med forhistoriske menneskeaper blir kontaktet av en mystisk utenomjordisk monolitt. Kontakt med denne monolitten blir et symbol for teknologisk utvikling når stammen senere oppdager bruken av knokler som våpen. Årstallet i tittelen, 1994, refererer her til noe som kunne vært en nyere historisk begivenhet, i likhet med for eksempel Woodstock 1969. Disse parallellene mellom menneskelighet og teknologisk utvikling, det primitive og det moderne mennesket er det som danner det estetiske grunnlaget for komposisjonen. Det er denne dualiteten og dikotomien jeg vil utforske og prøve å gjøre tydelig i utviklingen av denne låten.
Låten er basert på en afrocubansk rytme kalt Bembé. Dette begrepet stammer fra Yoruba-befolkningen i Vest-Afrika og kan referere til blant annet en rituell seremoni bestående av sang, dans og musikk (Sunhouse, 2022). Det er denne tilknytningen til dans og kroppslig utøvelse som er et viktig element her. Hvis vi trekker parallellen videre til det moderne vestlige samfunn, er det naturlig å inkludere elektronisk dansemusikk (EDM) som en del av den estetiske referansen. Av denne grunn har jeg brukt virkemidler fra EDM-produksjon i utviklingen av prosesseringsideer for «Dawn of Man,1994».
Som et viktig virkemiddel for dansemusikk, vil et av fokusområdene i prosesseringsutviklingen av denne låten være rytme og rytmiske effekter. I tillegg til å være en effekt som kan utheve en rytmisk puls i moderne elektronisk musikk, er sidechaining en av de mest brukte teknikkene i moderne miksing (Martinovich, 2025). Derfor ville jeg også i denne låten sidechaine effektene jeg bruker til signalet fra basstromma. For å kunne kontrollere dette signalet i større grad, rutet jeg signalet gjennom samme signalgang som resten av stemsene. Da ville jeg også kunne kontrollere det på samme måte som jeg ville gjøre i en livesetting sammen med bandet. Dette gjør det mulig for meg å sidechaine alle effektene i Ableton for å fremheve den rytmiske pulsen selv på mer statiske effekter.
Denne sidechain-effekten ville jeg også bruke direkte på signalet fra Rhodes-pianoet for å skape en kontrast mellom et elektroakustisk instrument og en effekt jeg forbinder med elektronisk musikk. Ideen bak å gjøre dette var å ha en referanse til estetikken av en synth-pad som sidechaines i elektronisk musikk, men spilt på en Rhodes og ikke en synth.
Denne låten er en av de første låtene jeg skrev til bandet, så vi har spilt den mange ganger i forskjellige versjoner de to siste årene. Gjennom å ha spilt denne låten mange ganger har den utviklet seg i en retning hvor form og overgangen mellom deler i låten har blitt så innarbeidet at det er vanskelig å gå bort fra det. For å fremheve denne fastsatte formens rolle i komposisjonen, ville jeg ha en effekt som kunne bygge opp under overganger samt tilføye elektroniske teksturer i delene. Av erfaring er bruken av en riser i EDM-produksjonssammenheng et veldig effektivt grep for nettopp dette. Jeg velger å bruke dette begrepet, riser, her om en tonal eller atonal tekstur som beveger seg oppover i frekvensspekteret, fordi det for meg er det mest beskrivende begrepet. For å lage en riser tok jeg utgangspunkt i en video av Matt Tinkler (2023) hvor han viser hvordan man kan lage en riser i Ableton gjennom prosessering av lydsignaler. Fremgangsmåten hans er å bruke Abletons standard reverb-modul hvor man kan bruke Freeze-funksjonen sammen med Size-parameteren for å lage støy som varierer i frekvensspekteret. Freeze-funksjonen her gjør at alt signalet som kommer inn i reverb-modulen «fryses» til en evigvarende reverb. For å forhindre at den bygget seg for fort opp i volum, la jeg til en LFO som skrudde Cut-funksjonen av og på med jevne mellomrom. Dette førte til en langsommere og mer gradvis oppbygning av effekten. For å gjøre bevegelsen oppover i frekvensspekteret mer tydelig i effekten, la jeg til en Equalizer(EQ)-modul hvor jeg mappet et frekvensbånd til samme potmeter på MIDI-kontrolleren som Size-parameteren. En annen funksjon for denne EQ-modulen er å kutte vekk uønsket informasjon i det lave frekvensregisteret.
For å bygge mer på denne ideen om synth-pads, ville jeg lage en effekt som tok lydsignaler fra bandet og gjorde det om til lengre tonale pads. Store deler av denne komposisjonen er basert på en vamp på én akkord over den drivende trommegrooven. Derfor ville det ikke være noe problem å sette en fast tone som denne paden skulle være i, men jeg ville ta dette litt lenger. Utover i låten kommer det en del hvor det er ulike akkorder som beveger seg over en fast grunntone. Her tenkte jeg det hadde vært passende å legge til muligheten for å endre på pitchen til denne paden slik at den kunne følge akkordtonene. Modulen jeg brukte for å lage paden var Abletons Pipe Resonator-modul, og for å endre på pitchen mappet jeg Tune-parameteren til et potmeter på MIDI-kontrolleren min. Denne Tune-parameteren beveget seg i hertz og ikke i halvtoner, noe som betød at det kunne være vanskelig å intonere den helt korrekt mens jeg prosesserer. Jeg prøvde meg fram her med å legge til en pitch-korrigeringsmodul, som AutoTune, men konkluderte med at det hørtes best ut uten dette. Jeg la derimot til en delay-modul for å glatte ut og skape mer rom for effekten.
I denne videoen begynte jeg med å bruke riser effekten for å lage et støybasert landskap. Selv om denne effekten var tenkt mest for å skape en stigende effekt i overganger, merket jeg fort at ved å ikke skru på den, bygde den seg opp i volum og intensitet av støy, noe jeg synes skapte en interessant effekt som passet godt inn i lydbildet. Jeg fortsatte med å bygge på dette grunnlaget av støy videre. Etter hvert begynner jeg å bruke RESO Pitch-effekten, men istedenfor å bruke den til å følge akkordprogresjonen, ble effekten noe som lignet mer på en sirene. Dette synes jeg passet godt inn i låten. Noe av grunnen til dette var at jeg ikke kunne høre akkordene i det opprinnelige opptaket, så det ga mer mening for meg å bruke effekten på denne måten. I videoen bruker jeg også Beat Repeat-effekten som jeg har beskrevet i underkapittel 5.2.1.1, da jeg synes denne effekten med å legge til fragmenter også passet inn i denne låtens estetiske uttrykk.
Da jeg etter hvert begynner å bruke Chop-effekten, kom gitarlyden som prosesseres nokså godt frem. Denne Chop-effekten transformerer ikke signalet i like stor grad som de andre effektene jeg har laget, da den ikke endrer på tonekvaliteten av signalet, men heller legger til en rytmisk dimensjon til det. Jeg bruker den her til både å prosessere signalet fra gitaren og signalet fra riser effekten, men tanken er at det vil fungere bra å bruke denne Chop-effekten til å prosessere gitarsignalet i gitarsoloen mens vi spiller låten i bandet, når vi kan høre både det prosesserte signalet og signalet rett fra gitaren. Dette er for meg en måte å legge til rette for interaksjoner i bandet da gitaristen trolig vil spille på en annen måte når lyden fra gitaren hans påvirkes på denne måten.
Mot slutten av videoen bruker jeg delay-effekten til å skape rytmiske figurer av gitarsignalet. Her dannet det seg en slags groove som kunne minne om en slags samplebasert beat, som var et uttrykk jeg likte godt. Her merket jeg også at Sidechain-effekten ble noe voldsom. Volumet på riseren varierte for mye og det overskygget resten av prosesseringen.
