Vi Lever, Hva Nå? er den roligste låten vi spiller i bandet, så for å utvikle denne ville jeg jobbe med å skape et nedtonet lydbilde hvor klanglige nyanser skulle være hovedfokuset. Det jeg ønsker å formidle med denne låten er en følelse av uoppnådd potensiale i en verden av uendelige muligheter med et skjær av håpløshet og engstelse for en blek og uforutsigbar fremtid. Jeg ser ikke på det som en trist låt, men heller som en låt hvor jeg har prøvd å skildre flertydige og komplekse uttrykk i krysningspunktet mellom håp og apati. Her kan jeg se for meg et åpent landskap dysset ned av tung luft. Jeg kan se for meg samtaler om tiden og verden mellom personer av ukjent relasjon. For meg er denne låten et forsøk på å se både det ubetydelige lille, og det uendelige store.
Tidligere når vi har spilt denne låten, har jeg brukt en synth til å spille en tone som svar på melodifrasen i A-temaet. Ved å ha Sync-funksjonen på oscillator nummer 2 og rute Sample & Hold-signalet til samme oscillatorens Pitch, ble resultatet en tone som raskt varierte i tonekvalitet, men som ikke varierte i tonehøyde. Dette var en effekt jeg ville gjenskape gjennom prosessering. Selv om jeg ikke er misfornøyd med uttrykket det ga å spille det på en synth, ville jeg allikevel gjøre denne effekten med prosessering grunnet prosjektets estetiske utgangspunkt og for å få et samsvarende uttrykk gjennom alle låtene. Det å bruke prosessering av saksofonlyden til å svare musikalsk på en melodisk frase som saksofonen spiller, samsvarer med min konseptuelle idé om en samtale mellom to like, men samtidig ulike, parter. For å gjenskape denne effekten ville jeg igjen bruke Beat Repeat-modulen i Ableton, men denne gangen i en separat effektkjede for å i større grad kunne tilpasse den til lydbildet jeg ville skape i låten. Parameterne jeg mappet til MIDI-kontrolleren her var Pitch og Grid. Dette lot meg styre både hvor mye originalsignalet ble pitchet ned, samt opplevelsen av hvor rask repetisjonen av signalfragmentet var. Hastigheten på repetisjonene her er basert på noteverdier i forhold til tempoet som er satt i Ableton, som man kan se på grensesnittet i modulen. Siden tempoet bevisst ikke er satt til samme tempo som låten, vil ikke disse noteverdiene korrelere med musikken vi spiller. Parameteren styrer bare om hastigheten på repetisjonene går «raskere» eller «saktere»
I dette eksemplet kan vi høre både det prosesserte signalet gjennom Beat Repeat-modulen, og den originale saksofon-stemen. Dette er for å eksemplifisere min tanke bak bruken av denne effekten, selv om denne fasen handler om prosesseringen som en selvstendig representasjon av låten. Effekten er i eksemplet også sendt gjennom reverb-retursporet.
På denne låten hadde jeg ideen om å bruke Shifter-modulen for å pitche ned saksofonen igjen, i likhet med effekten jeg brukte på låten Splitt og Hersk. Her ville jeg pitche den en hel oktav ned istedenfor bare en kvint. Ideen bak dette var å få følelsen av en tung og dempet lyd i saksofonen som spiller melodien. I tillegg til dette var noe av tanken å bruke effekten for å få en følelse av variasjon i orkestreringen mellom A- og B-delen. Noe jeg liker ved å bruke denne effekten er at den ikke bare gjør melodien kraftigere og tar mer plass i lydbildet, men når den brukes til å prosessere signalet live, varierer den på tydeligheten i anslaget og tar vekk mye av transienten. Det fører til en myk og dempet lyd, som også er kraftig og tar plass. Dette kan man høre i eksempelet hvor jeg prosesserer piano.
De første 15 sekundene kan man høre bare effekten – altså lyden fra pianoet pitchet ned en oktav. De resterende sekundene høres både effekten og originalsignalet fra pianoet.
For å skape et mer klanglig og tonalt landskap ville jeg bruke en effekt som jeg har brukt mye tidligere, blant annet i det første Ableton-oppsettet fra kapittel 5.1.1. Denne effekten består av en Max for Live-modul kalt Convolution Reverb Pro, som er en sample-basert reverb-modul (Ableton.com, u.å.). Modulen simulerer klangen fra ekte rom ved hjelp av lydfiler. Ved å legge inn en lydfil av tonalt materiale kan man få reverben til å resonere bare på enkelte toner. I dette tilfellet har jeg lagt inn en lydfil av tonene E♭ og B♭ spilt samtidig på en gitar.
Jeg var ganske fornøyd med versjonen som ble laget i det første taket, så i dette andre taket ville jeg prøve å gjøre mye av det samme, men denne gangen med mer hensikt og intensjon. Jeg ville prøve å gjøre effektene jeg brukte enda tydeligere. Effekten av å skygge melodien ved bruk av Beat Repeat-effekten var noe av det jeg prøvde å gjøre tydeligere her. Jeg brukte effekten mer aktivt gjennom videoen, men effekten ble ikke den samme. Resultatet her ble en mye roligere klanglig versjon av låten, uten så mye følelse av en usynlig melodi som i det forrige taket. Siden jeg ikke kan høre den opprinnelige melodien mens jeg prosesserer, er det mulig at jeg ikke traff på de riktige stedene i lydopptaket slik jeg ved tilfeldigheter gjorde i det forrige taket.
Når det kommer til bassoloen, ville jeg forsøke å være litt mer dristig i prosesseringen. I denne videoen brukte jeg mye mer looping og sampling enn jeg gjorde i den første videoen. Her tok jeg opp mer «rene» opptak av basspillet på samplingsporet som hadde input direkte fra sampling-inputen hvor signalet først ankommer Ableton. På grunn av dette ble mange korte klipp fra bassoloen loopet og spilt av uten mye prosessering. Dette var et bevisst valg. Fra dette samplingsporet kunne jeg også rute signalet gjennom effektsporene. Denne tilnærmingen, ved å ta korte samples og spille dem tilbake i loop, er et konsept som kan fungere i denne settingen hvor det kun er prosessering som foregår. I samspill med bandet tror jeg det raskt ville føre til et rotete lydbilde hvis basslyden loopes helt uprosessert samtidig som bassen spiller solo. Jeg følte dessuten at det i dette opptaket også ble nokså udefinert hva som var tanken bak denne måten å gjøre det på, og jeg syntes det ble for mye som foregikk uten intensjon i den delen.
I denne videoen ville jeg forsøke å kombinere de ulike elementene jeg likte ved begge de to foregående opptakene. Dette var at jeg ville ta tak i melodien og spille av små fragmenter fra den for å gi en følelse av at den var der. Jeg ville forsøke å bruke looping på bassoloen på en mer intensjonell og musikalsk måte. Denne versjonen ble mer jevn i uttrykket. Det klanglige landskapet var mer konsekvent og rolig enn de to andre versjonene. Når jeg hører tilbake på dette siste opptaket, opplever jeg denne versjonen som nokså suboptimal i forhold til de andre versjonene. For meg føles denne versjonen både uinspirert og uinteressant. Strukturen er flat, og jeg klarte ikke å hente ut den dynamikken som driver låten fremover. Av de tre versjonene jeg spilte inn, mener jeg at det var det første opptaket som var den ubestridt beste versjonen. Det er dette opptaket jeg i aller størst grad ser på som en resonerende del av mitt estetiske univers og som det adekvate estetiske uttrykket jeg vil formidle med denne låten. Det ble derfor klart for meg at det ikke ville ha noe for seg å jobbe videre med akkurat disse effektene til denne låten, da mitt intuitive møte med det jeg allerede hadde satt opp av effekter, var det som ga det beste resultatet.
I denne videoen forsøker jeg å skape en versjon av låten med effektene jeg har beskrevet over. Jeg begynner med å lage et underlag av Rhodes pitchet ned en oktav og Convolution Reverb. Når saksofonmelodien kommer inn på det opprinnelige opptaket, begynner jeg å bruke Beat Repeat-effekten for å hente fragmenter fra denne. Denne måten å spille på ble en interpretasjon av låten uten en tydelig melodi, men følelsen av melodien er der fortsatt. Jeg kan se for meg skyggen av et tema som henger over oss, men som ingen tar tak i og snakker om. Dette følte jeg passet godt inn i det spesifikke estetiske uttrykket jeg ville skape her. Videre i den originale låten kommer det et soloparti hvor bassisten improviserer over akkordene. Når denne delen kom i videoen, ble det klart for meg at jeg måtte ta tak i signalet fra bassen her, transformere det og ta tak i fragmenter fra den så jeg kunne bruke bassistens improvisasjon til å improvisere innenfor de estetiske rammene jeg allerede hadde etablert. I videoen kan man høre at jeg etter hvert bytter mellom ulike forhåndsprogrammerte effekter i et forsøk på å finne nye måter å prosessere denne delen på. Mot slutten av videoen utviklet det seg også en stødig puls fra et repeterende sample fra bassen. Dette var ikke planlagt på forhånd, men det var et motiv jeg prøvde å bygge videre på. Her kommer improvisasjonen i metoden frem.
