1. Innledning
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Min bakgrunn er som utøvende pianist og keyboardist. Gjennom mine studier på både Universitetet i Agder og Norges musikkhøgskole har jeg opparbeidet meg kunnskap og erfaringer innen utøvelse og komposisjon som den dag i dag danner grunnlaget for mitt kunstneriske virke. Selv om komposisjon er en viktig del av det jeg driver med, er også improvisasjon et tema jeg brenner for, og som danner grunnlag for mye av mitt kunstnerskap, samt fungerer som et utgangspunkt for musikksjangrene jeg opptrer innenfor. Min interesse for jazz er et utløp for dette. Spesielt nyere nordiske uttrykk innen jazztradisjonen er en viktig inspirasjonskilde for meg.
I løpet av mine fem år ved Universitetet i Agder har jeg, på bakgrunn av denne fascinasjonen for improvisert musikk, fattet interesse også for nyere teknologiske og elektroniske uttrykksformer innen improvisasjonsfeltet. Det hele startet tilbake i første klasse på universitetet, hvor jeg havnet på en gruppe som skulle presentere historien til den rytmiske elektroniske musikken i form av en konsert. Ved å lese om historien bak hvordan disse ulike sjangrene utviklet seg gjennom det 20. århundret og frem til i dag, utviklet jeg en dyp respekt og beundring for nettopp dette. I tillegg var dette første gang jeg ble nødt til å ta i bruk et mer elektronisk synth-oppsett, noe som ble mitt første møte med programmet Main Stage og den brede definisjonen av live elektronisk musikk. De mange mulighetene innen dette fagfeltet ga meg inspirasjon til å utforske det mer, noe som førte til at jeg satte meg ned i juleferien 2022 og lærte meg alt jeg kunne om Ableton Live.
Mitt mål med dette var å kunne bruke Ableton Live i sammenheng med pianoet for å skape et personlig uttrykk ved soloopptreden. Jeg ble fascinert av mulighetene for å utvide det akustiske pianoets soniske muligheter og ville finne en måte å bruke dette på en som gjenspeilet meg som utøver. Dette utviklet seg etter hvert til opprettelsen av et band hvor jeg kunne prøve ut både mine komposisjoner, samt elektroniske virkemidler i møte med dette bandet. Noe av ideen bak dette bandet har hele tiden vært at elektronikk skal være en del av lydbildet og bandets estetikk. I denne sammenheng tok jeg inspirasjon fra artister som Jaga Jazzist, Skadedyr, Trondheim Jazzorkester og In The Country.
Da jeg skulle velge tema for denne masteroppgaven, var det klart for meg at jeg ville bruke dette bandet på en eller annen måte. Den første problemstillingen jeg hadde, handlet om hvordan jeg kunne komponere musikk for live elektronikk og band. I en samtale med min veileder gjorde han meg oppmerksom på hvilke utfordringer som lå i dette begrepet i akademisk sammenheng. Var det egentlig live elektronikk jeg brukte i bandet? Jeg hadde brukt effektpedaler og Ableton Live til en viss grad i bandet til nå, men det var fortsatt utydelig om dette kunne klassifiseres som live elektronikk. Til nå hadde bandet fortsatt en slags jazz-fusion-estetikk. Dette fikk meg til å reflektere rundt hva live elektronikk er og hvordan jeg ville bruke dette for å i større grad oppnå det jeg ønsker med dette bandet. Etter en samtale med Alessandra Bossa ble jeg oppmerksom på viktigheten av interaksjon i live elektronisk musikk, noe som inspirerte meg til å utforske mulighetene for dette videre i prosjektet. Dette ledet meg inn på konseptet NEKSUS. Hva dette begrepet betyr i denne sammenhengen og hvordan det knytter sammen den konseptuelle og estetiske helheten i prosjektet, vil jeg komme tilbake til i kapittel fire.
1.2 Forskningsspørsmål
Arbeidet med dette prosjektet har ført meg inn på forskjellige spor gjennom prosessen og gjort meg oppmerksom på ulike muligheter innen forskningsfeltet. Selve forskningsspørsmålene har blitt formet og formulert gjennom arbeidet med denne prosessen, da åpenhet for nye synspunkter og vinklinger er en forutsetning for den improvisasjonsbaserte metodiske tilnærmingen jeg bruker i denne oppgaven.
Forskningsspørsmålene i oppgaven er tredelt for å gjenspeile de ulike aspektene jeg vil undersøke i denne oppgaven. Først og fremst vil jeg undersøke hvordan jeg kan utvikle et personlig uttrykk i min musikk – en personlig estetikk. Dernest vil jeg undersøke hvordan dette påvirker bandet og hvordan jeg kan legge til rette for interaksjoner og et godt improvisatorisk samspill med disse teknikkene jeg anvender. Til slutt ser jeg det som interessant å se på hvilke utfordringer og eventuelt fordeler som kan oppstå i løpet av denne prosessen.
Forskningsspørsmålene lyder som følger:
1. Hvordan kan jeg anvende liveprosessering til å fremheve mine estetiske intensjoner i egen musikk?
2. Hvordan interagerer bandet i møte med et konstruert estetisk rammeverk i improvisasjon?
3. Hvilke fordeler og utfordringer kan oppstå rundt slike interaksjoner?
Formuleringen moderne jazzensemble refererer i denne oppgaven hovedsakelig til sammensetningen av musikere som fremfører musikken i oppgaven og til hvilken musikalsk tradisjon vi opptrer innenfor. Begrepet ensemble definerer Det norske akademis ordbok blant annet som en «gruppe musikere [...] som fremfører et spesielt repertoar» (Den Norske Akademis ordbok, 2025a). Betegnelsen band vil også bli brukt videre i denne oppgaven. Ordboken beskriver også et ensemble som en standardisert instrumentalbesetning. I jazztradisjonen finner vi begrepet Jazz Combo som en betegnelse for en gruppe bestående av tre til åtte musikere. Dette begrepet har sine røtter tilbake i jazzens tidlige dager i New Orleans, og er et ensembleformat som karakteriseres av at hvert medlem har stor grad av improvisatorisk frihet (Haynes, u.å.). Dette passer godt inn med dette ensemblets funksjon og karakteristikker i kontekst av denne oppgaven. Utrykket improvisatorisk frihet er sentralt her, og utgjør en viktig del av min begrunnelse i å bruke begrepet «jazzensemble» i denne oppgaven. Mer om improvisasjon vil jeg komme tilbake til i kapittel to og tre.
Jazz er et veldig vidt begrep som kan romme mange forskjellige stilistiske strømninger. I denne oppgaven har jeg valgt å betegne musikken som en form for jazzmusikk og bandet som et jazzensemble, selv om det vil være forskjellige argumenter for hvorvidt det faller innenfor nettopp dette begrepet eller ikke. Min bakgrunn for å betegne musikken på denne måten har utgangspunkt i min musikalske identitet og min utdanningsbakgrunn innen improvisasjon og jazzpiano. Tor Dybo (2013) beskriver i sin bok Representasjonsformer i jazz- og populærmusikk, begrepet jazz på denne måten: «I denne boken forstås ‘jazz’ som improvisasjonsmusikk skapt av musikere som har bakgrunn i og opplæring innenfor en tradisjon i jazzhistorien [...], og som bruker denne plattformen til å skape nye musikalske synteser» (Dybo, 2013, s. 17). Ved å kategorisere musikken på denne måten blir det også lettere å se hvilket forskningsområde denne oppgaven befinner seg i. Kategoriseringen av bandet som et moderne jazzensemble bygger på begrepet Jazz Combo (Haynes, u.å.) i form av improvisatorisk frihet blant samtlige individuelle musikere, men presiseres ytterligere ved betegnelsen moderne ved bruk av instrumenter i besetningen som assosieres med et mer moderne lyduttrykk. Dette inkluderer el-bass, el-gitar, el-piano og ikke minst inkluderingen av elektronikk som instrument.
1.2.1 Avgrensning og begrepsavklaring
Avgrensningen av oppgavens tema ligger i begrepene som er formulert i forskningsspørsmålene. Den musikalske praksisen jeg vil ta for meg her, er den som dreier seg om prosessering av lyd live – liveprosessering. Jeg vil komme tilbake til hva som ligger i dette begrepet i denne oppgavens forstand i kapittel 3.4. Kort fortalt handler liveprosessering om å bearbeide lydsignaler, hovedsakelig fra akustiske lydkilder, i sanntid. Begrepet sanntidsbearbeiding kunne vært en passende norsk oversettelse, men basert på personlig erfaring er begrepet liveprosessering, i enkelte miljøer, allerede en etablert betegnelse på den aktuelle musikalske praksisen jeg vil undersøke i denne oppgaven. Derfor er det mest nærliggende for meg å bruke nettopp dette begrepet. Betegnelsen live bærer også med seg visse konnotasjoner om improvisasjon og utøvelse i en konsertsammenheng, noe jeg også vil komme tilbake til senere i oppgaven.
For å presisere oppgavens omfang ytterligere, vil jeg bemerke at jeg gjennom prosesseringen kun vil benytte meg av lydsignaler (audio). Det er verdt å påpeke at mulighetene innen dette feltet for prosessering av MIDI-signaler også er store, men jeg vil ikke ta for meg dette her, utover bruken av digitale kontrollenheter i form av USB MIDI-kontrollere. I denne oppgaven vil jeg også begrense bruken av Max for Live, som er et visuelt programmeringsspråk inkludert i Ableton Live Suite (Ableton.com, u.å.-b), til utelukkende bruk av innebygde Max for Live-moduler.
I denne oppgaven vil jeg forsøke å etablere en terminologi som på best mulig måte kan beskrive de tekniske valgene jeg tar i løpet av prosessen. Nedenfor følger en kort redegjørelse for begreper som i denne oppgaven kan avvike fra den allmenne oppfatningen av begrepene, eller som bare krever en definisjon:
- Reverb vil jeg bruke synonymt med ordets engelske betydning til fordel for romklang. Dette er for å tydeliggjøre distinksjonen mellom reverb og klang så presist som mulig.
- Klang vil jeg bruke i sammenheng med begreper som klangflate og klanglig landskap, som en betegnelse på tonekvalitet og tonalt uttrykk. Begrepet kan her ses i sammenheng med det engelske begrepet Timbre.
- Å mappe (v.) vil jeg bruke som en betegnelse for å sammenkoble en parameter i Ableton Live med et fysisk potmeter eller knapp på MIDI-kontrollerene.
- LFO (low frequency oscillator) er en kontrollmodul som sender lavfrekvente bølgeformmønstre for styring av ulike parametere (Rasch, 2009, s. 70).
- Modul brukes her om en enkeltstående effektmodul i Ableton Live.
- Effekt brukes her om de helhetlige effekt-/prosesseringskjedene jeg vil sette sammen i løpet av oppgaven, som ligger på hvert sitt spor i Ableton Live. Det vil også bli brukt i sammenheng med helhetlige effektsammensetninger på pedalbrettet.
- Parameter brukes her om verdier som kan endres for å kontrollere graden av prosessering gjennom moduler i Ableton Live eller på fysiske effektbokser.
- Take refererer her til ordets engelske betydning i kontekst av opptakssituasjonen. Jeg velger å bruke dette begrepet, fremfor for eksempel tagning, da dette etter min oppfatning er en vanlig betegnelse innen det rytmiske musikkmiljøet.
- Pitch brukes her om tonehøyde, i frekvensspekteret, i tilknytning til moduler eller effekter som påvirker dette.
Gjennom oppgaven vil jeg bruke betegnelsen låt om de enkelte komponerte verkene, fremfor for sang eller verk. I likhet med Dybo (2013, s. 27) er min oppfatning at denne betegnelsen er det vanligste på en komposisjon innen jazzmiljøet, og det vil derfor være mest nærliggende å bruke det her. Det er i tillegg den betegnelsen jeg ville brukt i en uformell muntlig kommunikasjon med bandet, noe som også gjør det mest hensiktsmessig av praktiske hensyn. For å formulere meg mest mulig presist vil jeg gjennom oppgaven bruke både låt og komposisjon om de komponerte verkene. Låt vil som oftest referere til det helhetlige klingende verket samt fungere som en generell betegnelse. Komposisjon vil jeg bruke ved referering til komposisjonsprosessen eller musikkteoretiske elementer i komposisjon, i tilfeller det vil være et behov for distinksjon mellom disse betegnelsene.
1.3 Om etikk
I denne oppgaven er det flere etiske aspekter å ta hensyn til. Først og fremst gjelder dette bandmedlemmene som deltar i prosjektet. Alle medlemmer har gitt sitt informerte samtykke til å delta, og de er gjort kjent med at opptak fra øvelser og konserter vil bli brukt som datamateriale. I presentasjonen av materialet har jeg vært bevisst på å behandle musikalske bidrag med respekt, og jeg har utelatt opptak hvor musikerne potensielt fremstår i et ufordelaktig lys.
I denne oppgaven har jeg brukt språkmodellen Claude 3.7 Sonnet (Claude) for å finne og rette grammatiske feil, forbedre setningsstrukturen, og få forslag til synonymer for å unngå repetisjon. I tillegg til dette har jeg brukt Claude til å foreslå temaer og ideer i prosjektets startfase. Jeg har ikke brukt Claude til å skrive hele avsnitt eller kapitler, men kun til å bearbeide min egen tekst og gi forslag som jeg har vurdert og bearbeidet selv.
1.4 Om Ableton Live
Mye av prosesseringen som gjøres i denne oppgaven utføres gjennom dataprogrammet Ableton Live 11 (heretter: Ableton), så derfor er det relevant å redegjøre for hva dette programmet kan gjøre og hvorfor jeg har valgt å bruke det. Først og fremst er Ableton det programmet jeg har mest erfaring med og er mest fortrolig med å jobbe i. Som navnet tilsier, er Ableton Live spesielt godt egnet til bruk i live-opptredener, i tillegg til at det er et verktøy for innspilling og redigering av lyd på lik linje med andre Digital Audio Workstation (DAW). Noe av det som gjør Ableton til en såpass allsidig DAW er hvordan de har designet to forskjellige grensesnitt, Session view og Arrangement view (Gaaren, 2019, s. 11). Basert på egen erfaring er bruksområdene for disse to grensesnittene meget individuell fra bruker til bruker, men hovedforskjellen er hvordan lydfiler og ulike spor er organisert. I Arrangement view er lydfilene satt opp på en horisontal tidslinje, i likhet med de fleste andre DAWer. Av denne grunn er dette grensesnittet tilpasset opptak og arrangering av musikk, derav navnet. I Session view er de ulike sporene organisert i vertikale kolonner hvor lydfilene blir plassert som Clips nedover på disse kolonnene (Gaaren, 2019, s. 11).
Ableton-oppsettet jeg vil beskrive senere i denne oppgaven er basert på dette grensesnittet, Session view, siden det er det jeg er mest vant til å bruke ved live-opptredener. Som nevnt, ville mange av de samme resultatene kunne bli oppnådd i Arrangement view, eller de fleste andre DAWer for den saks skyld. Session view lar meg også mappe en knapp på MIDI-kontrolleren til opptaksknappen på hvert tomme Clip, noe som gjør at jeg kan bruke Clips som en slags looper, hvor jeg raskt kan ta opp mange forskjellige lydklipp. Ableton har allerede en innebygd modul som heter Looper, som også er mulig å bruke til looping. Grunnen til at jeg bruker Clips til looping og ikke Looper-modulen, er igjen at jeg har mest erfaring med å bruke Clips. Dette henger også sammen med oppsettet på MIDI-kontrollerne jeg bruker. Jeg vil komme tilbake dette og mer om hvordan jeg bruker Ableton i prosesseringsoppsettet i kapittel fem.
