5. Prosessen
I dette kapittelet vil jeg presentere bearbeidelsesprosessen som er gjennomført for de fem låtene jeg har valgt å inkludere i denne oppgaven. Kapittelet vil inneholde beskrivelser av praktiske beslutninger jeg har tatt gjennom forskningsprosessen, samt personlige refleksjoner rundt disse valgene sett i lys av estetiske idealer definert i henhold til hver enkelt låt. Ideene jeg presenterer i dette kapittelet, samt de aktuelle beslutningene og refleksjonen rundt disse, vil bidra til å belyse oppgavens forskningsspørsmål.
Materialet i dette kapittelet vil bli presentert i form av video, bilder, lydfiler og tekst. På bakgrunn av betraktningene i kapittel to, vil dette være gjort med hensikt om å mer presist formidle den implisitte refleksjonen og den tause kunnskapen som ligger i utøvelsen av mitt kunstneriske virke.
Selve prosessen har jeg strukturert i tre distinkte faser med hvert sitt formål. De to første fasene har jeg valgt å kategorisere som prosesseringsfasene da de tar for seg praksisen av liveprosessering som både metode og utøvelse av kunstuttrykket. Prosesseringen av lydsignaler vil være hovedfokus i disse fasene, og i underkapittel 5.1 vil jeg gå nærmere inn på de tekniske forutsetningene for nettopp dette. Underkapittel 5.1.1 beskriver den første fasen, hvor formålet er å dekonstruere tidligere etablert låtmateriale for å legge grunnlag for videre utvikling og konstruksjon av nye rammer. I neste underkapittel, 5.1.2, vil jeg gå i dybden på refleksjoner rundt estetiske idealer i musikkuttrykket og ta for meg konkrete valg av prosesseringseffekter i lys av dette. I den siste fasen, presentert i underkapittel 5.2, vil jeg beskrive innarbeidelsen av det musikalske materialet i bandet og reflektere rundt studioinnspillingene som en representasjon av dette.
Datamaterialet i dette kapittelet er hentet fra loggføringen jeg har foretatt under gjennomføringen av hele prosessen. I denne loggen har jeg dokumentert handlinger og endringer som har blitt gjort i prosessens forløp, samt refleksjoner jeg har gjort meg og kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom kontinuerlig utforskning underveis. I tillegg til dette har jeg hentet datamateriale fra både tidligere og nåværende versjoner av Ableton-filer, Logic Pro-filer og annen dokumentasjon jeg har samlet for å dokumentere mitt kunstneriske virke.
5.1 Prosesseringsfasene
I prosesseringsfasen har jeg tatt utgangspunkt i stems fra opptak gjort av tidligere konserter med dette prosjektet. En stem er en lydfil som utgjør et av elementene i den ferdige miksen av en låt (Pereria et al., 2023). I denne oppgavens tilfelle, vil dette være hvert enkelt instrument i bandet. Å gjøre flere lydspor om til kategorier av instrumenter og lyder er et nyttig grep for å gjøre det lettere å bearbeide. I tillegg har dette vært essensielt for å beholde fleksibilitet i de siste fasene av både miksing og mastring (McGuire, 2025). Det betyr at stems vil ha en grad av prosessering allerede. Stems jeg har brukt i denne prosessen har til en viss grad vært prosessert siden jeg har mikset konsertopptakene tidligere. Her skiller prosesseringen i denne fasen seg litt fra neste fase, som er å gjennomføre prosesseringen live med band, ved at lydsignalene jeg får fra bandet ikke er prosessert i form av en produsert miks før jeg prosesserer det videre. Denne forskjellen har i liten grad vært merkbar for meg under utøvelse med band, men vil utgjøre minimal forskjell i det endelige kunstneriske produktet.
Tiden Flyr, Og Vi Med Den er en av de nyeste låtene i dette prosjektet. Vi har ikke spilt denne låten på en konsert hvor jeg har gjort flersporsopptak, så av den grunn hadde jeg ikke ferdige stems fra den, kun et stereoopptak som jeg ble tilsendt i etterkant. For å løse dette problemet valgte jeg å separere ut stems ved hjelp av et kunstig intelligens(KI)-verktøy. Jeg prøvde flere gratisversjoner av nettbaserte varianter, men jeg fikk ikke de resultatene jeg ønsket. Til slutt gikk jeg for å bruke Stem Splitter-funksjonen som nå er integrert i Logic Pro 11 (Apple, 2024), da det både var det mest praktiske og ga resultater som var gode nok til å kunne brukes videre. En ulempe med dette var likevel at separeringen var begrenset til vokal, trommer, bass og «other». Vokal-stemen ble helt tom, da det ikke var noe vokal på låten. Trommer og bass fungerte fint, og resten av instrumentene (saksofon, gitar, piano og prosesserte effekter) havnet alle i stemen kalt «other». Alle disse instrumentene hadde omtrent samme musikalske funksjon, så jeg beholdt det og valgte å kalle den stemen for melodi.
På de andre låtene hvor jeg hadde mulighet til det, valgte jeg å separere basstromma fra resten av trommesettet. Dette gjorde jeg for å kunne bruke signalet fra basstromma til å sidechaine noen av de prosesserte effektene til basstromma, uten å måtte spille på klikk. Det gjør det også mulig for meg å bruke Abletons Tempo Follower-funksjon, som synkroniserer Abletons interne tempo til inputsignalet fra basstromma. Dette fungerer best dersom det blir spilt «fire flate» eller jevne fjerdedeler, så den funksjonen er mest nyttig på låter hvor det er en del av trommegrooven.
De ferdige stemsene la jeg til som Clips i Ableton Live og rutet hver stem til en output på Scarlett 18i20-lydkortet. Videre gikk signalet inn i en analog mikser av merket Soundcraft Spirit Folio Si, hvor jeg kunne velge hvilke signaler jeg ville sende videre ut av stereoutgangen og inn i et annet lydkort av typen SSL 12. Grunnen til at bildet viser rutingen til å være fra ekstern utgang 13 til 18 og ikke fem til ti, hvor kablene faktisk er koblet til, er fordi jeg har koblet sammen disse lydkortene til én lydenhet i datamaskinens Lyd- og MIDI-oppsett. Dette er gjort for å kunne bruke begge lydkortene i samme Ableton-session. Siden SSL 12-lydkortet har åtte utganger, er det faktiske nummeret på utgangene forskjøvet med åtte. Signalene som sendes ut fra mikseren går så inn i inngang én og to på SSL-lydkortet, og det er det lydsignalet som prosesseres i Ableton.
Alt dette er for å gjøre prosesseringsfasen så lik liveoppsettet som mulig. I livesammenheng vil jeg få lydsignaler fra hvert instrument inn gjennom mikseren hvor jeg så kan velge hva jeg vil sende videre inn i Ableton eller andre steder for prosessering. Hadde jeg unngått å sende lydsignalene ut fra lydkortet og inn gjennom mikseren, hadde rutingen i Ableton blitt annerledes og jeg hadde trengt en ekstra MIDI-kontroller til for å styre inputsignaler for prosessering. Dette ville ført til at prosesseringsoppsettet og liveoppsettet både hadde blitt taktilt og fundamentalt forskjellige, og det ville derfor blitt vanskelig å gjenskape prosesseringsideene i samspill med bandet.
5.1.1 Fase 1: dekonstruksjon
Det første jeg gjorde for å dekonstruere låtene og flytte fokuset over på prosesseringen var å bruke et effektoppsett jeg har brukt tidligere på konserter med dette prosjektet. Dette oppsettet er tilpasset bruk live med input fra tangentoppsettet mitt og fra bandet. I en slik sammenheng ville hele bandet også blitt hørt direkte ut av PA-anlegget og prosesseringseffektene ville kun vært et lag under det. I denne fasen vil prosesseringseffektene være hovedfokuset og inputen fra instrumentene vil ikke kunne høres utover det, med mindre jeg bestemmer det. En slik kontroll over lydoutputen vil jeg ikke ha i en konsertsammenheng, men det er heller ikke poenget. Poenget med denne fasen er å sette fokus på prosesseringen av lyden fra bandet og deretter utvikle den videre.
I denne fasen vil jeg ta for meg hver enkelt låt og reflektere over beslutningene jeg tar i utviklingen av prosesseringsideer på bakgrunn av et estetisk rammeverk. Dette rammeverket vil jeg gjøre rede for i form av estetiske intensjoner jeg har til hver låt i starten av hvert underkapittel. Deretter vil jeg bearbeide disse intensjonene i form av utvikling av prosesseringsideer og sammensetning av et nytt effektoppsett, som jeg senere har som mål å utnytte i samspill med bandet. Effektoppsettet vil jeg sette på prøve opp mot de estetiske intensjonene ved å improvisere frem versjoner av låtene basert på liveprosessering av stems. Målet her er å øve på å bruke disse effektene med tanke på forberedelse til samspill med bandet. I tillegg er målet til en viss grad å skape nye enkeltstående improvisatoriske verk innenfor disse estetiske rammene, i den hensikt å utvide mitt estetiske univers, samt utvikle nye ideer gjennom intuitiv refleksjon i møte med det nye uttrykket. Denne tilnærmingen kan minne om konseptet Live Remix, som er assosiert med Punktfestivalen (Punkt, u.å.). Selv om denne tilnærmingen har vært en inspirasjonskilde bak min metode i denne prosessen, vil jeg ikke bruke dette begrepet i denne oppgaven, da Live Remix er å se på som en egen disiplin, med sine særegne karakteristikker, tilknyttet Punktfestivalen.
I starten av hvert underkapittel har jeg inkludert et opptak av hver låt, for å kontekstualisere utviklingen jeg vil beskrive videre. Jeg vil ikke gå i detalj på disse opptakene tekstlig, hverken hva som blir utført av prosessering eller hva som blir spilt, da det ikke er relevant for oppgaven. Opptakene er gjort i forbindelse med en konsert på Vaktbua i Kristiansand 17. mars 2024. Låten Tiden Flyr, Og Vi Med Den var ikke skrevet på dette tidspunktet, så opptaket av denne er hentet fra en konsert på DølaJazz 17. oktober samme år.
5.2 Fase 3: i bandet
Etter å ha jobbet med låtmaterialet først ved å dekonstruere lyd fra stems, deretter konstruere nye interpretasjoner og improvisatoriske verk basert på rammene av de estetiske idealene jeg har definert for hver enkelt låt, var det kunstneriske prosjektet kommet inn i sin siste fase. Her dreier det seg om å ta med dette oppsettet og de estetiske rammene fra fase to inn i bandet. Som band har vi spilt disse låtene mange ganger før, men etter å ha gått gjennom denne prosessen vil man forhåpentligvis se en utvikling i både sounden vi har som band og interaksjonene mellom musiker og musiker, samt mellom musikere og den elektroniske prosesseringen.
Låtene presentert under er spilt inn live i studio. Det vil si at alle lydkildene og elementene som kan høres er tatt opp samtidig – i øyeblikket. All prosesseringen er også utført av meg live under utøvelsen, bortsett fra en effekt som jeg vil redegjøre for under låten Tiden Flyr, Og Vi Med Den. Vi tok flere takes av hver låt, og låtene man kan høre nedenfor er det taket vi er mest fornøyde med – som stort sett er det siste taket av hver låt. Vi tok også opptak av den første gjennomkjøringen, som er bandets første møte med det nye uttrykket. Disse første takene har jeg valgt å ikke inkludere i oppgaven av etiske hensyn til musikerne i bandet. I disse takene var det naturligvis en del nøling og usikkerhet i møte med nye rammer og følgelig var samspillet noe suboptimalt. Som Kruse (2011, s. 48) skriver: «Nøling som et resultat av usikkerhet om ‘hvor er jeg?’, er improvisatorens verste fiende ...». De opptakene jeg har valgt å inkludere mener jeg likevel i stor grad reflekterer musikernes intuitive møte med materialet, da den første øvelsen og selve studioinnspillingen fant sted over bare to dager. Det første og det siste taket vil dessuten ikke være svært ulike fra hverandre utover sikkerheten i samspillet, og det vil fremdeles være mulig å se en progresjon fra opptaket av de opprinnelige låtene (presentert i starten av underkapitlene 5.1.2.1 til og med 5.1.2.5) til opptakene presentert nedenfor i dette kapittelet.
Ved å basere denne låten på en drone som skapes gjennom prosessering, danner dette et helt nytt grunnlag for bandet å spille på. Introen har tidligere vært preget av et uttrykk som kan beskrives som «bråk», men i denne versjonen har vi gått over til å skape et mer mystisk, skummelt og dystert landskap i tråd med mine estetiske visjoner for denne låten. Ved å bruke prosesseringen på denne måten har det vært lettere for oss å åpne komposisjonen mer, og gå bort fra «melodi-solo-melodi»-strukturen til fordel for åpne partier hvor vi kan improvisere kollektivt som band. I disse partiene kan man høre hvordan prosesseringen og musikerne interagerer ved at bandet følger dynamiske utspring i prosesseringen, som igjen påvirker nettopp prosesseringen, da de selv skaper lyden som blir prosessert. Vi kan også høre i disse partiene at musikerne spiller annerledes enn tidligere og bygger opp under uttrykket som blir skapt gjennom prosessering, ved blant annet å imitere lyder som blir skapt.
I en låt som dette er formen etter min mening veldig viktig for at komposisjonen skal gi helhetlig mening. Ved innspillingen av denne låten, forsøkte vi først å fri oss fra formen på låten slik vi har spilt den tidligere, for å gi det hele en mer intuitiv og improvisert karakter. Dette gikk vi fort bort fra igjen av nevnte grunner. Selv med en fast struktur, har låten likevel rom for mye improvisasjon da den er groovebasert og bygger på for det meste bare én akkord. Likevel er dette for meg den vanskeligste låten å prosessere lyd over live. Det er også den låten hvor jeg bruker flest forskjellige effekter, men det føles for meg som om prosesseringen her er monoton og mangler variasjon. Selve effektene jeg har laget på forhånd er jeg relativt fornøyd med. Lyden av effektene passet godt inn i lydbildet jeg ville skape. Det er heller min bruk av disse effektene som er avgjørende. Rhodes Sidechain-effekten kom ikke godt frem på dette opptaket, da det krevde akkurat i overkant mye omruting for å gjennomføre det live, noe som igjen førte til nøling fra min side.
Denne låten var den som fungerte absolutt best som en egenstående helprosessert versjon etter min mening. Derfor var det en utfordring å bevare dette estetiske rammeverket i møte med bandet, da idealet er preget av en form for minimalisme og skygger av elementer som har eksistert, men som ikke er til stede. I studioinnspillingene er alt til stede. Beat Repeat-effekten fungerte her etter min oppfatning som en slags klanglig forlengelse av lyden i saksofonen og bidro til å fylle tomrommene i melodien. Vi la også inn en del som var kun akustisk, uten noen liveprosessering. Dette var for å fremheve den interaksjonen som oppsto mellom prosesseringen og musikerne i bandet. Ved å ha en del hvor vi tok vekk prosesseringseffektene, mener jeg det blir tydeligere hvordan nyanser i samspillet endrer seg. Det var ikke bare med denne hensikt vi gjorde dette, men også som en subtil effekt for å skape variasjon i lydbildet mellom delene. Bassoloen som kommer i denne låten, var interessant å gjøre med band. Dette er den mest direkte måten jeg har forsøkt å legge til rette for interaksjon mellom prosessering og musiker. I miksen av låten man kan høre over, har jeg panorert basslyden til høyre i stereobildet og prosesseringseffektene til venstre for å gjøre det lettere å differensiere de enkelte lydkildene.
På innspillingen av denne låta la jeg til et ytterligere element i prosesseringen. I effektpedalkjeden brukte jeg også Tube Screamer-effektboksen til å prosessere signalet fra både flygelet og kassettspilleren. Dette var for å tilføre mer særpreg innenfor de estetiske rammene i lydbildet, i tillegg til å skille den «rene» pianolyden på de melodiøse B-delene fra solopartiet hvor uttrykket skal være mer aggressivt og hardt. Ambienseffektene var et element jeg ble veldig fornøyd med i etterkant av innspillingen. Etter min mening smeltet disse effektene godt inn i lydbildet og skapte et landskap i tråd med mine estetiske ideer. I utøvelsen så jeg ikke noe behov for å endre parameterne til disse effektene i stor grad. Jeg lot effektsporene stå åpne og lot effektene jobbe med inputsignalet på «egenhånd». Dette førte til en mer klanglig versjon enn det vi har gjort tidligere. Vi kan høre dette ved at musikerne i bandet i større grad bruker en form for soniske «effekter» i spillet for å bidra til dette landskapet som blir dannet som et grunnlag for låten. Dette er spesielt lett å høre i hvordan gitaristens spillestil på denne låten har endret seg.
I etterkant av innspillingen av denne låten merket jeg at det oppsto problemer rundt effektbruken på flygelet. Siden vi alle spilte inn live i samme rom, plukket mikrofonen i flygelet opp mye av trommene og gitaren. Dette førte til at lyden fra disse ble komprimert i Tube Screamer effektboksen og kom mye tydeligere frem i opptaket enn først antatt. Dette er noe som er spesifikt for denne opptakssituasjonen da vi hadde satt oss opp inne i et rom relativt nær hverandre. En av grunnene til dette var også at jeg måtte ty til å bruke en dynamisk mikrofon istedenfor en piezo kontaktmikrofon som jeg kunne ha festet i flygelets klangbunn. Dette problemet vil ikke være en like stor utfordring i en live-situasjon da vi vanligvis er plassert lenger fra hverandre i tillegg til at jeg vanligvis bruker en kontaktmikrofon til å hente signal fra akustisk piano. I tillegg til alt dette hadde jeg ved en feiltagelse klart å skru på en chorus-effekt på en av effektboksene, som igjen gjorde at den prosesserte lyden av flygelet ble veldig dempet og nesten forsvant i lydbildet på opptaket. Av disse årsakene valgte jeg under miksingen av låten å legge til en Fuzz-effekt i etterkant på det uprosesserte flygelsporet. Jeg mener at denne avgjørelsen ikke går utover forskningen i denne oppgaven, men heller understreker noen av utfordringene ved bruk av teknologi i live-opptreden. Denne versjonen med en viss grad av prosessering også i etterkant viser på en bedre måte min intensjon med det estetiske uttrykket. De andre effektene man kan høre i introen er imidlertid gjort live. Dette er «-12»-effekten og bruken av delay-effektboksen.