Mitt ansvar er a vaere tydelig! Noen ganger er dette absolutt nok. Det er mitt ansvar at de andre kan lese meg og forsta hva jeg gjor, enten det kommuniserer pa et intuitivt, fysisk, kinestetisk eller romlig plan. 

Nar jeg tar pa meg mye ansvar for de andre og for hva som skal/kan skje i fremtiden, drepes oyeblikket. Det er jeg sikker pa. Dette er en frustrerende posisjon, og det gjelder a finne strategier for a leke seg ut av det sa fort som mulig.

Nar jeg er pa gulvet, har jeg av og til merket at jeg tar pa meg ansvar for a ivareta helheten, for a bringe inn energi og fokus. Et ansvar som er umulig a baere alene, det er heller ikke hensiktsmessig og egentlig bare et blindspor. Onsket om a bestemme over hvordan ting skal vaere, hores ut eller se ut, gar ikke i hop med det a improvisere. Jeg konfronteres med mitt eget onske om kontroll, og jeg trives absolutt best nar jeg ikke bryr meg om a ta den slags ansvar. Jeg har ovd mye pa det i dette prosjektet, og pa a ta ansvar for meg selv.