Dans og musikk i improvisert samhandling er komplekst. For a kunne gi en rettferdig gjengivelse av denne improviserte samhandlingen, forutsettes det hoy kvalitet pa video- og lydopptakene. Dette har ikke blitt sterkt nok vektlagt i prosjektet vart. Hva vil vi fange gjennom dokumentasjonen? Hva skal dokumenteres, og hva skal dokumentasjonen brukes til? Skal den publiseres eller kun vaere til eget bruk? Underveis har jeg hatt bruk for a se gjennom enkelte videoer for a analysere hva jeg gjorde. Ettminutts-videoene der vi snakket en og en til kameraet om et spesielt utvalgt tema, har vaert en vellykket form, fordi det tok oss videre i prosjektet og gjorde at vi kom frem til en matrix, et arbeidsredskap som igjen ledet frem mot listen med temaene vi besvarer her. 
Dokumentasjon av improvisasjon er viktig for utoverne selv, som arbeidsredskap mer enn som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. 
Noen ganger har det fungert fint a snakke inn i en diktafon istedenfor a skrive. Raskt og spontant!