Lys er et like sterkt medium i improvisasjon som musikk og dans, men med helt andre kvaliteter. Det ma velges et oppsett pa forhand. “Lysinstrumentet” er da definert ikke ulikt en stasjonaer, ikke akustisk musiker. 
Motet med lys gir ofte dramatiske foringer til innholdet i det jeg gjor, det skaper en storre teatralitet, og valgene mine blir annerledes. Lys pavirker meg emosjonelt. Stemninger jeg er i forsterkes, til og med opphoyes, synes jeg selv. Jeg opplever samtidig a matte jobbe aktivt og bevisst for a unnga hoytidelighet, saerlig i dunkelt lys. Som en bevegelig utover kan man velge seg inn og ut av lyskilder, men ogsa bli fratatt synlighet. 
Nar deler av scenen/gulvet morklegges, er det ikke alltid mulig a fa med seg alt som skjer. Noen ganger er det befriende. Litt som a bli fratatt en sans, for sa a matte forsterke en annen.
Et hav av muligheter apner seg nar vi inkorporerer lys. I workshopen med lysdesigner Elisabeth Kjeldahl Nilsson provde vi a benytte de samme begrepene/parameterne vi har anvendt i forhold til lyd og bevegelse. Det var interessant og til tider umulig. Lyset tilgjengeliggjorde rommet pa en annen mate, gav andre rammer og lot meg ta andre valg. Plutselig hadde vi enda en medspiller i ensemblet.

Hva vil vi belyse?
Hva har vi lyst pa?

Vi satte opp stikkord som vi improviserte ut fra, noen som helt klart var parameter for lys, som farge eller temperatur. Andre ord deler vi og jobber med lettere pa tvers av medium. 

Video: Rod video fra workshop. I dette eksempelet er det interessant a se hva lyset gjor med meg emosjonelt. I det rode lyset ble det en egen stemning, jeg var i Amsterdam, noe var lugubert og forsoffent, det var litt trangt i hjornet bak Ivar, plasseringen i rommet hensatte meg til en slags bar. Det er spennende nar tydelige bilder oppstar i oyeblikket. Da er det bare a spinne videre pa dem. Lyset, skyggene, lyden og atmosfaeren i situasjonen. Slutten kjentes tilfredsstillende. Fint a lage slutter nar man har lys som kan fades ut.