A prove a forsta seg selv og sitt eget uttrykk i relasjon til det andre mediet. Luksus a ha tid til a zoome inn pa dette. 
Impulser fra artikler, boker, forestillinger, konserter, foredrag, seminarer, samtaler, diskusjoner og egen skriving har bidratt til a tydeliggjore temaer underveis, og denne fordypningen er en kontinuerlig prosess. Disse impulsene har sivet inn i andre kunstneriske prosjekter jeg holder pa med parallelt og beriket dem. Begreper vi har diskutert, dukker opp i de underligste oyeblikk, som om mye ogsa har skjedd i underbevisstheten. 

Flere ting er blitt vanskeligere, noe har blitt tydeligere.

Sidsel beskriver dette presist og fint:

Jeg har generelt liten tro pa at man kommer fram til hva man "egentlig" driver med – via ruging pa gullegg i ensomhet. Tror heller at det er " görandet ”og i "ta sjansen pa a formulere noe" at adferd og tanker blir tydeliggjort for en selv. Det er altsa i prosessen med forsoket pa a formulere noe at noe av verdi kan bli formulert!! 

Akkurat som nar man spiller/danser/improviserer: de reelle oppdagelsene/de nye tankene/klargjoring/spissing av de gamle tankene etc. – skjer oftest i forbindelse med at man utover. Uansett hvor vektige tanker man har tenkt.

Verbaliseringen av tanker svinger alltid mellom overfladisk og dypere. Uansett format. Og uansett tid pa forhand til fin-formulering. Og uansett egen ballast.

Og verdien av det vi deler med hverandre, svinger tilsvarende mellom nesten ingenting og noe veldig verdifullt.