Jobber intenst for a unnga det. Action/reaction er snublefeller! Jobbe meg ut av det forste instinktive reaksjonsmonsteret. Vekk fra repeterende handlinger, defensive holdninger. Jeg har blitt mer bevisst pa mulighetene ved a jobbe i parallelle verdener pa samme gulv; a ha en bevissthet om det uten a forholde meg reaktivt til de andres innspill. Der handlinger sammenfaller fordi man er i sitt eget, er spennende. 

Noen ganger er det ubevisst at handlinger sammenfaller totalt. I andre oyeblikk lekes det med a finne sammentreff eller ikke, motreaksjoner som kanskje kan oppleves som reaktivitet sett utenfra, selv om det ikke kjentes ut som det fra innsiden. For a kommunisere pa et likeverdig plan, er det viktig a ha en egen tydelig stemme, a ikke ukritisk la seg kastes rundt av andres impulser.
For eksempel a slutte pa likt kan oppleves som en reaktiv handling, men ogsa vaere utrolig tilfredsstillende. Eller herming, men nar er det ok? Egentlig er det mest irriterende.