Det er uendelig mange mater a filtrere inn i de andres medier pa. Dette har vi eksperimentert med. Nar lager danserne musikk, og nar danser musikerne? Vi har ulike mater a forholde oss til rekvisitter, objekter, gjenstander, stoler og rom pa. Hva skjer nar danseren tar seg til rette og behandler musikernes instrumenter som objekter, for dermed a skape en situasjon der objektet far en annen mening eller funksjon enn kun som instrument?

Det samme gjelder for musikeren. Pa hvilken mate naermer han/henne seg fysisk danseren uten a ha intensjonen om a lage lyd, men snarere for a vaere del av et bevegelsesforlop?

"The unintentionally expressed and the expressed intention." (Martin Sonderkamp) 

Eksempelet fra dette videoklippet forteller noe om innblanding. Det var spennende a utforske Ivars andre lydstasjon i starten fordi den hadde en annen plassering enn der Ivar selv satt. Det var ikke sa lett a ta opp gitaren hans, men det ble mulig fordi jeg hadde spilt pa det andre instrumentet forst og vi byttet plass i rommet. Da kunne jeg ikke annet enn a ta opp gitaren, full av aerefrykt. Matte kjempe litt med meg selv da jeg forst kom dit bort. Det er forste gang jeg har spilt pa Ivars gitar. Glad for at jeg turte. Det var ogsa veldig inspirerende at Ivar flyttet seg til den andre siden av rommet. Der og da var det viktig for meg a holde fokus, sa ikke den overraskelsen skulle sette meg ut av spill.