Jo mer erfaring, jo flere muligheter. Med erfaring far jeg flere strategier for a angripe improvisasjonssituasjonen. Det som er fint, er at erfaringen viskes bort i det man er i oyeblikket. Erfaringen blir bakteppe og stotte. Jeg verdsetter all min erfaring hoyt.

«I play with the thought that improvising is the discipline of observation and the art of memory. Or sometimes I do them the other way, the art of observation and the discipline of memory.» ^[1]  

Jeg trigges av setninger som tillater meg en lossluppenhet som kan hjelpe meg med a fjerne min egen selvhoytidelighet. Lyve, stjele, jukse og selvbedrageri er lov i en improvisasjon.

^[1] Danser/dansekunstner Lisa Nelsson i Kent de Spains Landscape of the now A Topography of Movement Improvisation, Oxford University Press, 2014, s. 48-49. Lisa Nelson er danser/dansekunstner, improvisasjonsutover og videoskaper. Hun har siden tidlig 70-tallet utforsket sansenes rolle i utovelser/forestillinger og i observasjoner av bevegelser, spesielt innenfor dansekunsten.