Alles opplevelse er ulik, bade for dem som er pa innsiden og for dem som observerer.

Noen sporsmal har dukket opp pa nytt og pa nytt:
Kan dansere og musikere oppleve hverandre som likestilte utovere? 
Er det oppfattelsen av hverandres medium som star i veien for at vi oppleves som likestilte, og at vi noen ganger har vanskelig for a forsta hverandres uttrykk? 
Kan musikere behandle dansere som musikere og vice versa?

Og av og til er det er godt a ha dette sitatet fra Darla Crispin:

"Sometimes decoding is important – sometimes mystery is important too."