1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

Minne om 33 rom

Jeg vil lage en liste etter hukommelsen over alle rommene i huset og gi hvert rom et nummer. Listen kan være som en innholdsfortegnelse, hvor hvert rom får sitt eget nummer og kapittel. Slik at jeg kan huske alle rommene. De finnes i huset selv om jeg ikke er der. Jeg henger listen opp foran meg på veggen og tenker at den er lang. 33 kapitler.

”Minne om 33 rom” undersøker arkitektoniske minner og betydningen av romhierarki. Denne tegningen er den første i serien, og her etableres et felles rammeverk som også er et utgangspunkt i de andre arbeidene. Istedenfor at de viktigste rommene er plassert først, og gitt en større betydning, er alle rommene gitt like mye oppmerksomhet og undersøkt på en likeverdig måte. Jeg startet med å lage en liste over alle rommene i huset. Listen er subjektiv og basert på min forståelse om hva som kan kalles et rom. Hvert rom ble gitt et nummer. Numrene er gitt fortløpende i henhold til når jeg passerte dem i tanken, på min ferd gjennom huset. Alle rommene ble tegnet etter hukommelsen, så nøyaktig som jeg kunne, i målestokk 1:100. I plantegningene har jeg forsøkt å gjenskape rommets riktige form og karakter. Kvaliteter som oppleves som viktige ved rommet er løftet frem. Det enkelte rom har fått et nummer og er plassert inn i et retningsløst rutenett, hvor hvert rom har fått sin rute som er 12x12 cm.

Tip

Tip