1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

NR 18 Lekerom

Christine: I enden av huset mot syd lå barnerommene, tre stykker på rekke. Da familien flyttet inn i huset, var den eldste broren Gard 16. Han dro raskt til sjøs, Tuva var tre år yngre, og Gaute 6 år.
Tuva rommet mot nordvest, Gaute det i midten og den eldste broren rommet mot øst. Da han dro til sjøs, overtok Gaute hans rom. Fra da av ble midtrommet bare et mellomrom mellom de to søsknene som var igjen.

Kirsten: I 1970 hadde Valdis besøk av Gards familie fra Australia i ett år. Han var på sjøen, så konen Jerry kom over alene med de fem barna. For å få nok dyner til alle delte hun dem opp. Fra 3 gode dyner lagde hun seks dårlige. Hun kom fra fine kår, men var nøktern.

Christine: Vi rev veggen mellom Gaute og Tuva sitt rom. Barna sover i køyeseng med Dyre i underkøyen og Vega over. Vega tar venninnene hit når de vil være i fred. Kanskje fordi alle rommene er forbundet med hverandre, foregår det gjerne en lek som forflytter seg fra rom til rom. Fra deres lekerom til vår seng, fra vår seng til badet, fra badet til peisestuen og tilbake til lekerommet.

Vega: Jeg synes det er fint at rommet er stort og lyst. Her sover og leker jeg og Dyre.
Mamma og mor ligger i sengen bak veggen i samme rom som oss.

Tip

Tip