”To experience in the active sense, requires that one venture forth into the unfamiliar and experiment with the elusive and the uncertain. (Yi-Fu Tuan) ^[1] 

Erfaring er alt det man er – alt det jeg har levd, lever  – og strekker seg ogsa tilbake i tid. Det er kroppen som er stedet for tilfang, og blir et arkiv, der den dansefaglige kompetansen er en vev av menneskelige, faglige, estetiske, sosiale, kulturelle og historiske referanser.

Man kan tenke at man har frihet og ubegrensede valgmuligheter i improvisasjonen, men valg vil alltid bli tatt ut i fra rammen av ens implisitte erfaringer og begrensninger. Kroppen min har en fysisk avgrensning, men er grenselos i sin mulighet til a erfare og berore. Begrensninger for nye erfaringer er forst og fremst i meg selv, hvordan jeg tenker, mangel pa mot, redsel for det ubehagelige, det jeg ikke kjenner til eller ikke har erfart. 

Det er kroppens nye erfaringer i den intermediale utovelsen som er kilden til ny kunnskap gjennom dette prosjektet. Erfaringer fra kroppen er reelle og virkelige, mens tankene og spraket kretser om det ideelle.

Sidsel loftet folgende sporsmal inn i arbeidet:

"Betjener begrepsapparatet vart virkeligheten, eller betjener og tilpasser vi virkeligheten sa det passer med begrepsapparatet?"