"Reactivity – you do something – somebody reacts – in both directions." (Fred Frith)

I workshopen lofter Frith fram to konvensjonelle forhold mellom musikk og dans – akkompagnement og reaktivitet – og hvordan disse to problematiske matene a forholde seg pa, avloser hverandre. Hva folger hva, hvem reagerer pa hvem, hvem leder improvisasjonen?

Pa den ene siden nevner Frith at musikken ofte havner i en akkompagnementsfunksjon for dansen, fordi det visuelle (bevegelsene i rommet) lett vil ha forrang i publikums opplevelse. Opplevelsen av musikken som akkompagnement til dansen, kan ogsa knyttes til at dans, historisk sett, ofte har blitt utovd med folge av musikk/lyd.

Det andre som, folge av det forste: For a bryte konvensjonen om musikken som akkompagnator, er det et alternativ at dansen tydelig, og kanskje synlig, skal reagere pa eller folge musikken:

… En musiker lager et ”ploing” – og se, danseren reagerer pa lyden, og beviselig er ikke musikken kun akkompagnement for dansen.

Publikum pa visningene har gjennom forskjellige sporsmal uttalt forventinger til a kunne se forholdet mellom mediene. Den mest vanlige og synlige relasjonen er at man ser at noe blir utfort som reaksjon pa noe annet, som er reaktivitet. Frith mener at denne forventningen er det storste problemet i improvisasjon med dans og musikk. For er relasjonen nodvendigvis mest interessant nar den synes?

Som et tredje forhold mellom dans og musikk nevner Frith: 

“The Cunningham/Cage model – they work in parallel – you don’t talk to each other. In improvisation that would be: don’t look at the dancers, just get on with your work. It works – but I am not satisfied with that!”

Freds utsagn knyttes til diskusjonen om hva som tjener improvisasjonssamarbeidet i forhold til nodvendig fokus og sansing i eget arbeid, og hvordan arbeidet ma balansere paradokset egoisme/altruisme. I en interessant improvisasjon mellom musikk og dans er verken reaktivitet, akkompagnement eller a arbeide i parallelle verdener, i seg selv tilfredsstillende. Det ma noe mer til, en kompleks og sammensatt dialog.
 

"Be aware of each other in the space without being reactive to each other." (Fred Frith)