”Flow” er en foranderlig tilstand, og er beskrevet som ”Optimalopplevelsens psykologi”  i boken med samme navn av Mihaly Csikszentmihalyi. ^[1]

Csikszentmihalyi holder frem en konkret arbeidsmetode for a beholde kontakten til opplevelsen i det kunstneriske materialet over tid. I improvisasjonssammenheng opplever jeg dette med a holde materialet levende pa sikt ofte som en utfordring, som det er det i andre utoverformer. 

I modellen under ser man at graden av utfordring ma pareres av kunnskap i noe for a oppna tilstanden Flow, eller en sakalt ”optimal opplevelse”: 

Er utfordringen for stor og kunnskapen for liten, blir man redd. Er utfordringen for liten og kunnskapen for stor, kjeder man seg og mister dermed opplevelseskvalitet og fokus. Jeg opplever modellen som ganske reell i egen utovelsespraksis.
 

Modell: Mental state in terms of challenge level and skill level, according Csikszentmihalyi's flow model ^[2]
 
Optimalopplevelsen i seg selv er ikke malet i egen utoving. Det holder med opplevelse. Denne opplevelsestilstanden er en tilstand som oker kontakten til det jeg har navngitt andre steder som kunstnerisk intelligens. 

Csikszentmihalyi problematiserer ”bevisstheten om selvet” og ”selvbevissthet” som to ulike storrelser. Det forste er i folge ham sentralt i ordet opplevelseskvalitet, mens for stor grad av selvbevissthet trekker oppmerksomhet bort fra selve aktiviteten. 
Se Egoisme.

^[1] Csikszentmihalyi, Mihaly (1990). “Flow: The Psychology of Optimal Experience”. New York: Harper and Row
^[2] Modellen er opprinnelig fra Csikszentmihalyi´s bok ”Optimalopplevelsens psykologi”, men her for enkelhets skyld klippet ut fra en nettartikkel i Wikipedia