Orene, synet, huden og musklene er de stedene hvor inputene siver inn i bevisstheten og ubevisstheten. Et sted der inne prosesseres og bearbeides inntrykkene, og ut kommer noen ganger et output. Dette oppfatter jeg som grunnpilaren i egen utovende virksomhet: om ikke sanseapparatet virker, virker intet.

Hovedsakelig jobber en musiker med lyd. Lyd er noe oret oppfatter. Nar jeg er i dialog med en danser, spres likevel opplevelsen over flere sanser. Jeg jobber i disse settingene mer med blikket og de visuelle inputene enn ellers.

Noe kan auditivt oppfattes som stillhet, mens oynene ikke oppfatter rommet som stille, fordi danseren eller musikeren er i bevegelse. Inputene opererer og fungerer annerledes hos meg nar flere sanser spiller sammen.

Er dette som er annerledes, problematisk? Jeg opplever det problematisk om jeg aldri kommer meg til a fokusere rent musikalsk, eller om danserne aldri far plass til a definere sitt eget energirom. Intermedialt betyr ikke at man alltid ma spille pa det intermediale. Jeg liker nar det foregar en veksling mellom mediespesifikke fokus, der de ulike mediene spiller pa og med hverandre.

A trene opp og sorge for at sensitiviteten ikke drukner i inntrykk og stenger av for input for jeg skal improvisere, er et prosjekt i seg selv. Man kan sla av sanseapparatet, men man kan ogsa velge a sla det pa.