“Silence is not the absence of something, but the presence of everything” ^[1]

Verden er i utgangspunktet intermedial
I intermediale kunstprosjekter oppfatter jeg all lyd som musikk, og all bevegelse som dans. Stillheten er en felles forbindelse mediene i mellom og inngar i dette bildet. Allikevel arter stillheten seg noe annerledes i de to mediene. Lyden blir usynlig nar den ikke lenger produseres, mens kroppen er synlig ogsa etter at en bevegelse er avsluttet. Dette gjelder ogsa min egen kropp. Den er der fortsatt selv om den ikke lager horbar lyd.

Jeg har i lopet av prosjektet blitt mer klar over at jeg ikke er ferdig med spillet mitt, selv om lyden tar slutt. Nar jeg har senket handen fra mikrofonen, latt det indre gehorets ekko av lyden klinge ferdig, er jeg tilnaermet ferdig. Da kan jeg noen ganger oppleve at jeg gar over til a bli publikum i stedet. Men kroppen min blir ikke borte. Sa nar er jeg egentlig ferdig? 

Stillhet er et relativt begrep, som defineres av min og andres bevissthet om den.

Danserne har kommet med fine, lydlige bidrag 
Lyden av ben som gar og loper, kropper som subber i gulvet og pust som kaster pa seg. For flere av danserne har dette vaert fremholdt som noe de tidvis har festet oppmerksomheten ved. For egen del inngar disse lydene bade bevisst og ubevisst som lydlige samspillsfaktorer i eget spill. 

Lyden av lys 
Jeg er mer observant ovenfor lysets lydlige potensiale na enn jeg har vaert tidligere. Summing kan vaere mer enn bare summing. Elisabeth Kjeldahl Nilssons timing er ofte like interessant i motet med lyden av lyset, som timingen av lysets "av" og "pa". Jeg horer noen ganger lysets frekvenser for jeg ser det.

Monitoring 
Rommets akustikk og musikernes plassering er en viktig samspillsfaktor. Enkelte rom forsinker lyden betraktelig, noe som kan pavirke samspillets presisjon. I rene musikalske settinger er jeg noye med monitoring ^[2], men i intermediale settinger har jeg det nesten aldri tilgjengelig. For a spille sammen med musikere, ma jeg hore det vi gjor.

Da monitoringen kom inn i INTERIMP, falt saerlig samspillet med Sidsel mer pa plass. Hun jobber ofte med subtile lyder som krever at man enten horer dem direkte i PA eller gjennom en egen monitor. 

Monitoring og PA opplever jeg litt som lyset for danseren. Her velges frekvenser ut, noen forsterkes og preges av utstyrets iboende frekvensgang. Det jeg horer, er ikke alene det Sidsel gjor akustisk, men det PA ^[3] og en monitor gjengir. Fravaer av monitoring kan vaere en medvirkende arsak til at musikalske samarbeid i intermediale settinger ofte oppleves som litt vanskelige. Nar man i tillegg jobber med utradisjonell plassering, hver for oss pa hver var kant av rommet, blir den lydlige inputen jeg jobber med i helheten udetaljert og forsinket. 

Lydens geografiske plassering i rommet, se Rom.

^[1] Gordon Hempton and John Grossman: “One Square Inch of Silence: One Man´s Quest to Preserve Quiet”, Free Press, New York, 2009
^[2] Monitoring: en hoyttaler som vanligvis plasseres foran og vendt mot musikeren slik at denne far en justert miks av lyden som gar ut til publikum
^[3] PA-system (forkortelse av det engelske «Public Address») er en betegnelse for store lydanlegg, hvor lyden skal na ut til mange mennesker. Et slikt anlegg bestar blant annet av mikrofoner, miksepult, forsterkere, hoyttalere og lydeffektenheter (Wikipdia)