Sidsel brakte opp ordet ”kontrakt”. Hva er ”kontrakten” man som utover har i en vanlig konsert kontra i det intermediale? 

Kontrakten oppleves ikke bare et scenisk sjanger-/mediesporsmal for meg. Noen av normene jeg baerer med meg, er ubevisste, dyptgripende og politiske. Den kan vaere koblet opp mot sangerrollen, kjonn, heteronormativitet, bekledning, instrumentvalg, musikksjanger og utoversjanger, for a nevne noe. 

Fra notatbok - noen observasjoner som angar kontrakten med meg selv:

• Abstraksjonskontrakten: jeg bruker sjeldent tekst i de improviserte settingene. Arsaken til det er at det blir for konkret, og dermed lukker ute de mulighetene som ligger i det abstrakte.
• Likeverdighetskontrakten: jeg trenger ikke spille med den hensikt a understotte danserens input eller en video. Kontrakten innebaerer at jeg kan spille med og pa hele ensemblet.
• Tradisjonskontrakten: man kan velge a underordne eller overordne et hvilket som helst medium uavhengig av tradisjonelle hierarkier mediene i mellom. Det er dette jeg mener med likeverdighet medier mellom.
• Bevegelseskontrakten: jeg beveger meg mer radikalt i intermediale settinger enn i for eksempel en ren konsert. 
• Kleskontrakten: jeg har vanligvis pa meg noe noytralt og behagelig som ikke tar oppmerksomhet fra musikken. Dette er sa fremt det ikke ligger en gitt dramatisk rolle til grunn.
• Ensemblets kontrakt: de ikke-uttalte normene og hierarkiene en gruppes medlemmer stilltiende enes om et stykke ut i et arbeid, gir ofte behag, mindre motstand og mer enhetlig retning. Det vil i mange sammenhenger sprenge nytt land om man uttaler og problematiserer de etablerte normene, hierarkiene og sannhetene som oppstar underveis. Jeg foretrekker ensembler hvor dette inngar som en del av kontrakten.

A krysse medier – en del av kontrakten?
Ofte opplever jeg at utovere som medvirker i intermediale settinger, far lyst a krysse over i de andre mediene. Dette gjelder ogsa noen av oss i INTERIMP. 

Det kan virke som om det ligger en apning i den ”intermediale kontrakten” om at ”har du lyst, har du lov”. A ville bevege seg er et aktivt valg for meg i disse settingene. Det er til tider ogsa et farlig valg, fordi jeg ikke er danser. Det er lang vei fra dilettanteri til noe utviklet som fungerer (Se Bevegelse og Dans).