Bevegelse - utgangspunktet for all lyd?
Vokal lyd produseres i et komplisert samspill mellom pust, stemmeband, resonansrom og sma og store muskler i kroppen. A bevege en ta, pavirker klangkvaliteten. Spenningsnivaer i psyke og kroppens muskulatur virker inn pa instrumentet. Som sanger er jeg instrumentet mitt, slik en danser er det. Kontakten med noe som er mer enn teknikk, er det som bestemmer hva jeg gjor rent fysisk. 

Mikrodansere
Nar jeg sitter a spiller, oppleves bevegelsen ofte slik: orene horer, kroppen kjenner, sinnet vurderer og fysisk bevegelse produserer og justerer bruken av de musikalske byggesteinene klangfarge, dynamikk, varighet og tonehoyde ^[1]. I mye musikk, kanskje saerlig elektronisk musikk, opplever jeg at bevegelsene musikeren utforer, ofte er ytterst sma og mer som mikrobevegelser a regne. Noen musikere ser ut som mikrodansere.

Intensjonell og ikke-intensjonell lyd og bevegelse
Intensjonell kontra ikke-intensjonell lyd og bevegelse har vaert et viktig fokus ved egen utoving gjennom flere prosjekter. 

Jeg kjenner de ikke-intensjonelle innspillene tydelig, og de er merkbart viktige for meg i en intermedial sammenheng. Dette er uavhengig av om det er musikeren eller danseren som utforer dem. Flere av danserne har poengtert det samme: deres egen lyd er noe de tidvis spiller med, og musikernes bevegelser er med i helheten. 
 

Det kan vaere Ivars hand som berorer en streng – eller bare nesten berorer en streng. Det skaper en forventning hos meg nar jeg ser at han sitter og folger med, lofter litt pa et objekt, eller pa annen mate apenbart vurderer hva han skal ta seg til. Om han tar valget fullt ut, kommer en lyd ut av hendene hans (vanligvis). Denne bevegelsen er en viktig del av min helhetsopplevelse av Ivars innspill, selv om bevegelsens intensjon er en annen en det a skape bevegelse i et intermedialt rom.

Videomaterialet i INTERIMP inneholder mange ikke-intensjonelle aksjoner og lyder. I gjennomgangen av videodokumentasjonen var, har jeg eksperimentert med a sla av lyden i sekvenser med musikerne. Jeg har ogsa skrudd opp lyden og satt skjermen i svart for a hore hva danserne gjorde. 

De fleste av disse ikke-intensjonelle handlingene er i motsatt medium av utoverens eget medium og fungerer til tider fint alene:

• Lyden av danserne som subber, hopper og dunker.
• Bevegelsen til musikerne med intensjon om a lage lyd, eller nar hen forflytter seg uten a tenke over at hen beveger seg.
• Lyden av lyskasterne, bade som summing, og ved tydelige brudd ogsa i lyden nar en kaster slas av og pa. Vakkert!

Nar er musikeren ferdig?
Jeg opplever ikke musikeren som ferdig selv om musikeren blir stille rent lydlig. Fortsatt finnes sma forflytninger av armer, noen lener seg tilbake, skrur pa en knott mens danserne er i gang med noe annet. For meg inngar disse bevegelsene i helheten, og jeg legger absolutt merke til dem. Noen ganger er de direkte forstyrrende og tar bort fokuset fra dansernes handlinger. Andre ganger er det uproblematisk og vakkert med sma, naturlige og upretensiose etterbevegelser. Det varierer. 

^[1] Stein Bakke, ”Lag med lyd”, Norsk Musikkforlag, Oslo 1976