att börja ljuda
att finfördela in i minste bestandsdel
att spridas
eller
sammantaget bilda en punkt
en punkt fylld med innlevelse

studsar, fjädrar i väg
rekylerar
kommer tilbaka, svarar pa nagot

mellan dessa anslag
rader en skenbar stillhet
en nervös väntan

i väntan pa

att varje anslag följs av nästa tystnad
en förhallning i det instabila infinnandet
ingörandet

(…) 

(Sten Sandell) ^[1]

Et intermedialt samarbeid med bevegelse, lyd og lys gir inngang til en taktil/kinestetisk, auditiv og visuell opplevelsesrikdom i ett og samme rom.

Prosjektets intensjon handlet blant annet om a undersoke sansenes funksjoner og virkemater i samspillet mellom ulike medier. Lydlig fokusert improvisasjon opplever jeg ikke som endimensjonalt auditiv, men den auditive sansen overordnes. I en intermedial sammenstilling med visuelle kunstformer, overtar noen ganger det visuelle eller taktile/kinestetiske fokuset. I samtalene med publikum har det flere ganger vist seg at det ikke alltid er danserens innspill som tar deres oppmerksomhet; dette veksler mellom lyd og dans (Se Bevegelse, Cecilie). 
 
Jeg skifter for egen del intuitivt mellom fusjon og separasjon av ulike sanser. Det handler ikke alltid om sansenes virkemater i seg selv, men om hva som tar fokus og hvorfor; altsa bestanddeler i materialet og deres ulike virkemater opp i mot hverandre. Hva som tar fokus, handler vel ogsa noen ganger om hva man er vant med?
 
I egen praksis inngar omsorgen for sansenes funksjonalitet som et nodvendig verktoy. Det er sansene jeg spiller med og pa, og de ma vaere i form.

^[1] Sten Sandell, ”2. En sonisk triptyk I”, doktoravhandling ”Pa innsidan av tystnaden”, CD2, LJ