Improvisasjon som motepunkt i en intermedial kontekst

Begrepsliste

Lisa om Utvikling av materiale i INTERIMP

Utvikling av materiale

Mangel pa vedvarenhet, at vi stopper opp og slipper materialet for tidlig, ble forst papekt av Sidsel tilbake i 2013. Dette har jeg ogsa erfart i andre sammenhenger, men i dette prosjektet oppleves det som symptomatisk. Mangel pa varigheter i forlopene er frustrerende. Rommet oppleves til tider fylt av en udefinerbar usikkerhet. 
 
Det intermediale motepunktet har andre forbindelseslinjer enn den musikalske konsertplattformen. Dette ma nodvendigvis pavirke samspillets karakter, og dermed utviklingen av vart felles materiale. Jeg opplever ofte i INTERIMP noe jeg har observert i mange intermediale prosjekter:
 
Spilte vi musikerne egentlig noen gang sammen? Og sa tenker jeg like ofte, nei, i grunnen ikke? 

Og sa tenker jeg videre: men er ikke det en del av poenget, og arsaken til at jeg stadig oppsoker denne snodige samspillformen med lys, dans og video? At den gir andre forlop og andre utfordringer?

Jeg er musiker. Lyd er viktig, essensielt. I intermediale moter synes jeg allikevel ikke at det er opplagt at en annen musikers output skal motes med lyd.

Hvordan pavirker en intermedial setting utviklingen av et materiale? I all hovedsak anser jeg fremdeles utviklingen av et felles materiale som personavhengig og forbi mediene. Aspektene i punktene under endrer og infiltrerer tidvis det rent musikalske fokuset hos meg, og det kan virke inn bade pa personniva og i helheten:

  • Jeg er et utvidet instrument, en improvisasjonskropp.
  • Jeg kan spille med i andres fysiske input.
  • Jeg lytter pa samme mate som ellers (med oppmerksomheten), men lyttingen innbefatter ogsa andre sanseorganer knyttet opp mot de medier som medvirker. Dette kan i INTERIMP vaere taktil/kinestetisk/visuell sansning fordi disse sansene er sentrale dans og lys
  • Bombarderingen av sanseinntrykk mater andre rom ,og det kommer andre ideer ut enn i et musiker-til-musiker-mote.


Det er lett a glemme at rommet mange ganger er et musikalsk stille, men allikevel fullt inntrykksrom, slik Fred Frith papekte i sin innledning til prosjektet. Jeg over meg pa a finne ut om nar og hvordan det egentlig er behov for meg.

Svar fra andre deltagere