A spille ball med de forventningene som for eksempel fallhoyde og vippepunkter i tid og rom skaper, opplever jeg som uloselig knyttet til Timing. Forventning kan medvirke konstruktivt til fremdrift.

Forventning kan vaere en destruktiv tyv som setter inn i jakten pa noe jeg tror skal komme. Hap vil alltid basere seg pa illusjoner om noe; reelt samspill baseres pa tilstedevaerelse i reelle innspill i naet.

”Improvisatoren skal vaere som en person som gar baklengs; han ser hvor han har vaert, men han beskeftiger seg slett ikke med fremtiden.” (Keith Johnstone) ^[1]

Jeg opplever det som mulig a ikke ha en forventning om det som skal komme, slik Johnstone fremholder. Dette oppnar jeg best via en tilstand som i ”flow” (se Opplevelse), men om denne tilstanden blir et mal, kan den ogsa skape en forventning. Da kan forventningen igjen bli en destruktiv tyv.

Jeg anser en forventning som positiv sa lenge den ikke stenger meg ute fra virkeligheten. De to parallellene "forventning” og ”virkelighet” ma vaere i dialog.

^[1] Keith Johnstone (1933-) er en engelsk regissor og en foregangsmann innen improvisasjonsteater og teatersport.