"(nylat. aesthetica, av gr. aisthesis, 'den kunnskap som kommer gjennom sansene'), tradisjonelt det omradet av filosofien som undersoker grunnlaget og lovene for det skjonne i kunsten. Begrepet brukes ogsa om de oppfatninger og metoder som gjor seg gjeldende hos en kunstner eller handverker i arbeid, eller nar man bedommer sanseinntrykk fra kunstverk, gjenstander, naturen, omgivelsene osv. Estetikk i vid forstand reflekterer over var sanselige mate a vaere i verden pa.” (Store norske leksikon)

Arbeidet i INTERIMP har vaert utfordrende rent kunstnerisk, fordi jeg ikke alltid kjenner eller forstar spraket til den jeg improviserer sammen med. Det blir litt som en samtale mellom en fransk-, en svensk- og en dansktalende: sprakforskjeller forvansker ”samtalene” pa gulvet. Improvisasjon er ofte, etter min mening, en litt misforstatt utoverform, som i synonymordbokens ”dikt, musikkstykke fremfort uten forberedelse”. For meg fordrer den improviserte samhandlingen at man har noen, og gjerne mange, felles referanser a forvalte, og at man har en felles fornemmelse eller forstaelse av hva dialogen eller improvisasjonen handler om pa et estetisk plan. 

Duoformatet har vaert lettere i den estetiske konteksten, fordi jeg da kan konsentrere meg om faerre ulikheter. I det estetiske har det allikevel ligget mange spennende muligheter for a utvide egne grenser, som jeg gjerne skulle ha utnyttet bedre.