Utsiden av den bla sirkelen i klippet er essensiell i min lesning. Der skjer alt. Jeg liker at jeg ikke vet hva de gjor pa utsiden av sirkelen. Jeg liker at Cecilie plasserer seg med ryggen mot kamera, i randsonen mellom blatt og sort, og at hun plutselig blir borte. Jeg liker at jeg bare aner konturen av hva Siri holder pa med pa utsiden. Jeg liker timingen og lyden av lyset i slutten. Det stedet som er minst interessant for meg, er innsiden av den bla sirkelen.

• Utsiden av lyset er et sted jeg ofte kan hore danserne, men jeg ser dem ikke nodvendigvis. 
• Musikernes bevegelser utenfor en lyssone, eller i dempet lys, blir nedtonet eller helt borte.
• Jeg opplevde lyset som utvelgende og som definerende for opplevelsen av utside og innside. Det fungerte bade som forstorrelsesglass og som usynlighetskappe og dette var befriende: 

-    Min person og mine bevegelser blir ikke sa sentrale. Dette gir rom for at lyden far virke mer som seg selv.
-    Enkelte av dansernes bevegelser blir nedtonet eller helt borte, andre lyssettes og trer frem.
-    Informasjonstettheten minskes og hver enkelt synlige detalj i kroppen og energien blir tydeligere. Det er lettere a  
     spille med tydelige input.

Se Innside og Lys.