“… movement must be considered the most natural condition of the human body, and how body and movement in some sense is the same thing.” (Katarina Elam) ^[1]

Enten man danser eller utover musikk, er det bevegelse som genererer uttrykket. Lyden i stemmen eller fra instrumentet kommer ut av bevegelse.

Musikernes bevegelser kan vaere utfort uten intensjon om et bevegelsesuttrykk, men er ofte interessante uttrykk nettopp pa grunn av konsentrert fokus og dynamisk funksjonalitet, bevegelser utfort med en presisjon av nodvendighet.

Dette er et tankekors – som inspirerer. Dansernes bevegelser eller uttrykk framstar ikke alltid med samme tydelighet. Da mener jeg ikke at alle bevegelser skal vaere tydelige, men ha tydelige intensjoner, om det sa er opplosning man jobber med.

At musikernes bevegelser er interessante i den performative helheten, har blitt bemerket i alle kontekster der vi har hatt publikum til stede.

Men musikerne far en annen identitet i en delt performativ kontekst, og deres tilstedevaerelse, aksjoner og bevegelser en annen og storre betydning enn nar de er i konsertsalen. Selv om vi opererer innenfor ulike medier, er rommet og den performative situasjonen delt.
 

"We are all moving air." (Fred Frith)


 

^[1] Katarina Elam, Becoming a Spectator of Dance through Increased Kinaesthetic Awareness and the Intensive reading of Theoretical Texts, Material of Movement and Thought, Reflections on the Dancer’s Practice and Corporeality, edited by Anna Petronella Foultier and Cecilia Roos, Dans och Cirkushögskolan, Stockholm, Firework Edition, 2013, s. 110