Etter 18 år som utøvende sanger ser jeg at faglig fordypning og utforskning av kunstneriske problemstillinger vil være av avgjørende betydning for min videre utvikling som sang- og scenekunstner. Sangkunst fordrer både kunnskap og ferdighet, og en eventuell utvikling involverer både kropp, sjel og sinn. Jeg er derfor overbevist om at en ressursorientert psykofysisk tilnærming er nødvendig. Jeg vil undersøke virkemidler som bidrar til økt selvinnsikt og kroppsbevissthet og til å avdekke funksjonelle blindsoner.
Gjennom utdannelse og praktisk kunstnerisk virksomhet blir ulike tilnærminger prøvet ut (tekniske, musikalske, retoriske, formmessige, stilmessige, fysiske, emosjonelle, psykologiske osv.) og automatisert. Under sceniske fremføringer skilles det ikke mellom utøverens tanker (selvbilde, forestillinger, mental fokus), kroppsbruk (kroppsbevissthet, gestikk, bevegelser) og de følelsesmessige prosessene (selvfølelse, stemninger, innlevelse) - alt dette fungerer som uttrykksmessige helheter. De ulike funksjonene bearbeides, samles knippevis og automatiseres slik at de kan foregå med størst mulig naturlighet og virtuositet på scenen, og de avspeiler sannhetsgehalten eller ektheten i de ulike uttrykkene i det kunstneriske forløp. Erfaringene benyttes og berikes ved enhver senere innstuderingsprosess, men samtidig som profesjonaliteten og yrkesstoltheten øker, kan det bli problematisk å endre på disse sammenføyde funksjonene og påse at man bevarer kunstnerisk frihet i utøvelsesøyeblikkene.
