The Artistic Research project is accessable here: Expanding Horizons
See also: Video example on YouTube, peterknudsen.com
«Expanding horizons» er et kunstnerisk forskningsprosjekt som pågikk mellom 2021 (august) og 2024 (november) ved NTNU, Trondheim. Målet var å bidra til kunnskap om hvordan ulike typer utgangspunkter kan være anvendbare for musikere når de nærmer seg vestlig klassisk musikk fra det 20. århundre gjennom improvisasjon, en forståelse av hvordan man kan navigere og forhandle i det musikalske språket i dette repertoaret, og innsikt i hvordan spenninger mellom ulike fremføringsidealer kan navigeres i denne prosessen. Problemstillingene var: Når improvisasjon anvendes på verk fra det 20. århundrets klassiske musikk, hvilken rolle spiller valg og utarbeidelse av musikalske representasjoner (notebilder, innspillinger)? Hvordan kan vi navigere i og forhandle om musikalske strukturer som melodi, harmonikk og form? Hvordan kan vi navigere i spenningsfeltet mellom det å være «tro mot verket» og vårt eget kreative uttrykk?
Med utgangspunkt i utvalgte stykker fra dette repertoaret og praktiske undersøkelser sammen med de deltakende musikerne, ble ulike måter å skape rammer for improvisasjon på utforsket. Disse dekket et bredt spekter av utgangspunkter, inkludert lead sheets, grafiske partiturer og gehørbaserte metoder. For å integrere improvisasjon i fremføringene ble det utforsket metoder som å gjenta elementer, jobbe med lag, skape overganger og introdusere åpne partier. Et sentralt poeng i arbeidet var å bruke melodisk materiale som en måte å bygge sterke koblinger til kildematerialet på, i stedet for å basere seg på harmoniske representasjoner av musikken. Når det gjelder balansen mellom respekt for originalverket og kreativ frihet, var mye av undersøkelsene preget av en «sunn dose respektløshet», som åpnet for avvik fra originalene når det var musikalsk berettiget. Arbeidsprosessene avdekket også ulike typer fokuspunkter i omarbeidingen av et klassisk verk til en improvisasjonsbasert versjon. Disse inkluderte notebildet, historiske og fremføringsmessige kontekster, uttrykksmessige kvaliteter og improvisatørens stemme.
--
”Expanding horizons" is an Artistic research project carried out between 2021 (August) and 2024 (November) at NTNU, Trondheim. The objectives were to contribute to knowledge on how different kinds of departure points can be useful for musicians when approaching 20th-century Western classical music through improvisation, an understanding of how one can navigate and negotiate the musical language of this repertoire, and insights into how the tension between different performance values can be navigated in this process. The research questions were: When applying improvisation to works of 20th-century classical music, what role does the choice and preparation of musical representations play? How can we navigate and negotiate musical structures such as melody, harmony and form? How can we navigate the tension between fidelity to the work and creative expression?
Based on selected pieces from this repertoire and practical explorations together with participating musicians, various approaches to creating improvisational frameworks were then explored. These included a wide range of scores, including lead sheets and indeterminate notation, as well as ear-based methods. From the perspective of integrating improvisation into the performances, approaches such as repeating elements, working with layers, creating transitions, and introducing open sections were examined. A key point was to use melodic material as a way of building strong connections with the source material, rather than relying on harmonic representations of the music. In terms of balancing respect for the original work with creative freedom, a “healthy dose of disrespect” pervaded much of the explorations, allowing deviations from the originals when they were musically justified. Throughout the work processes, an idea of focal points emerged, as aspects to focus on when reworking a classical work into an improvisational version. These focal points included the score, historical and performative contexts, expressive qualities, and the improviser’s personal voice.