3D-modellering er i ferd med å endre korleis vi formar verda – frå kunst og design til industri og medisin. Bak dei glatte overflatene i denne teknologien skjuler det seg eit komplekst nett av abstraksjonar: system, algoritmar og standardar som både påverkar kva vi kan skape og korleis vi oppfattar det vi skaper.
I sitt doktorgradsprosjekt Unmaking Abstractions undersøker Magnhild Øen Nordahl korleis abstraksjonar i 3D-modelleringsteknologi formar arbeid, omgjevnader og sanseopplevingar. Det kunstnariske forskingsarbeidet søker å gjere desse abstraksjonane synlege og konkrete – gjennom kunstverk du kan røre ved, gå gjennom og oppleve med kroppen.
– Eg er opptatt av korleis abstraksjonar, særleg innan teknologi, påverkar verda rundt oss, sjølv om vi sjeldan ser dei. Med kunsten prøver eg å gi form til det usynlege, slik at vi kan sanse og erfare det som vanlegvis berre finst som system og struktur i bakgrunnen, seier Nordahl.
Kunstverka i prosjektet er vist ved mellom anna MUNCH, Kode, Lunds Konsthall, Entrée, Tag Team Studio og Oseana. Verka inkluderer skulpturar i aluminium, interaktive installasjonar og verk i utvida røynd. Dei bygger på undersøkingar av mellom anna 3D-modellar, produksjonsverktøy, programvare og digitale plattformer. Eit sentralt omgrep i prosjektet er “unmaking” – ei hands-on og sanselig tilnærming til å forstå abstraksjonar gjennom fysisk formgjeving.
Nordahl er medgrunnleggar av Aldea senter for samtidskunst og teknologi i Bergen, saman med Cameron MacLeod. Aldea er eit produksjonssenter der mykje av forskingsarbeidet er utført, og huser eitt av dei største opne verkstadsmiljøa for digital produksjon på Vestlandet.