Improvisasjon er pa terskelen – preget av det ubestemte, med potensiale for forandring. Situasjon, oyeblikk og kontekst for var kunstneriske utforsking, forsok og erfaringer vil aldri vaere konstant. I sammenhengen kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning betyr det at det ikke finnes ett enkelt svar, men flere motstridende som opererer samtidig og komplimenterer hverandre.
Flere av LISTENs begreper er virksomme samtidig – eller eksisterer ikke uten en antagonist eller motsetning. Begrepene er likevel beskrevet hver for seg.
Det intermediale var i prosjektets oppstart forstatt som motet mellom musikk og dans. Det har vist seg at det intermediale rommet ikke er begrenset til medier som dans, musikk eller lys, men omfatter hele situasjonen og hvert individ som forutsetning og potensiale.
Det er kroppens nye erfaringer i den intermediale utovelsen som er kilden til ny kunnskap gjennom dette prosjektet. Alt jeg skriver om, har base i utovelsen. Erfaringene innenfra utovelsen er fornemmelser i kroppen slik jeg opplever og fortolker dem. Disse fornemmelsene er subjektive og aktuelle, fordi de har betydning for de valgene jeg tar. Nar de skal en fa verbal ekvivalent, prover jeg a skrive slik jeg kjenner det.
Jeg tenker det har en verdi, om formuleringene skurrer i leseren, at ordene slik de brukes, kan kjennes fremmed. Kanskje dette skurret kan si noe om det glippet mellom sprak og kropp, kropp og tanke, innside og utside som er virksomt nar jeg danser.
Erfaringer fra kroppen er reelle og virkelige, mens tankene og tekstene kretser om det ideelle.
