"The challenge of judgment:
How do the group members know what works, and what does not?" (Darla Crispin) 

Sporsmalet om kontroll er bade en individuell og kollektiv utfordring og blir mer og mer komplekst fra individuelt til kollektivt niva.

Hver og en av oss kan kontrollere egne valg og vare individuelle handlinger i oyeblikket, men vi kan aldri kontrollere hvordan det oppfattes av publikum eller en annen utover. Jeg kan ha en klar idé, motor og tanke med bevegelsene, men andre vil kun kunne se hvilken effekt dette har pa kroppen. Jeg kan ikke kontrollere hvordan en annen utover tolker eller responderer pa mine aksjoner, men jeg kan selv vaere bevisst mine valg, og mye av treningen innebaerer hele tiden a soke a forsta sammenhengen jeg star i. Situasjon, oyeblikk og kontekst for forsok og erfaring, vil aldri vaere konstant. Det konstante er forandringen.

Situasjonen er i oyeblikket, og oyeblikket resonnerer i et strekk av tid. Hvert punkt i tid skal til slutt danne ett bilde. A forsa summen av det vi skaper sammen over tid, er umulig. Vi har trent pa a kjenne etter hvordan vi sammen forvalter strekk av tid, men sjelden med en varighet pa mer enn ca. 30 minutter. Vi trener pa a lytte til hvilke energier som avloser hverandre, duoer, soloer, eller alle – strekk bygger seg opp eller flater ut. All proving og feiling blir et fysisk rammeverk for de valgene jeg tar.

A vaere i bevegelse er a vaere ute av balanse.

Nietzsche skrev om ”The two ultimate deaths” –  i statisk balanse og i det endelige fallet. Til og med i det mest dagligdagse ma man gi etter for fallet for at bevegelse eller forflytning skal skje.

"Your receiver is condemned to make meaning to it – you can’t avoid it.
Anyone in the audience will have a limitation that will make meaning." (Darla Crispin)