What are the boundaries of an improvisation?
Where does an improvisation begin / end?
In what space? With what tools? Question of boundaries or framing. ^[1] 
 

Sporsmalet ble stilt av Rolf Hughes, som peer opponent for var presentasjon under Artistic Research Forum i Tromso (2014), og berorer blant annet begrepet frihet i improvisasjonen.

Det er alltid en ramme i oyeblikket; et rom, en situasjon, et publikum, spesifikke utovere med spesifikke instrumenter. De fleste elementene er valgt og medbragt. Situasjonen har ogsa et sett av mer eller mindre uttalte forventinger; til forskningsutbytte og til at det skal skapes dans og musikk.

I det oyeblikket jeg iverksetter en valgt handling, kan jeg si at jeg besitter en slags frihet, men jeg besitter ogsa makt og ansvar. Kim Myhr skriver i sin masteroppgave Mot en egalitaer musikkform (2013) ^[2], om den performative situasjonen som et ”mulighetsrom” der maktdistribusjon er like viktig som formmessig frihet. I mulighetsrommet finnes bade en kollektiv og en individuell forstaelse og forvaltning av situasjonen. Mellom det individuelle og det kollektive foregar det en forhandlingsprosess, der hver utover bade har frihet og makt til a sette ut handlinger som vil forandre situasjonen, men ma ogsa ta ansvar for konsekvensene av handlingene. Jeg kan bestemme, men ma handtere betingelser, begrensninger, forventinger og muligheter.

I en improvisasjon pa en lysworkshop med Elisabeth Kjeldahl Nilsson tematiserte vi et av lysets parametere, intensitet. Jeg arbeidet vekslende med fysisk og indre intensitet og spenning, og gjorde ogsa vurderinger ut fra hvordan jeg oppfattet den romlige situasjonen knyttet til intensitet. Det som er uhort, pa kanten – et wild card – kan skape dissonans og spenning:

Jeg folger forste valg, kaster meg ned pa gulvet i en haug med kabler. Motstanden i kablene gir kraft til bevegelsene og i det dunkle lyset lager jeg brak med ledningene. Jeg tar masse oppmerksomhet og kan vel ikke si at jeg forvalter situasjonen godt. Konsekvensene er at jeg river ut ledninger fra miksebordet der Lisas mikrofon er festet.
Frihet og ansvar…Jeg sitter bokstavelig talt fast i mitt eget surr.

Logg fra lysworkshop og situasjonen i ledningene, mai 2014:

 

^[1] Rolf Hughes, professor i kunstnerisk forskning og forskningsleder ved Stockholms Konstnärliga Högskola.

^[2] Kim Myhr, Mot en egalitaer musikkform, - frigjoringsprosesser i improvisasjonsmusikken,  Norges musikkhogskole, 2014, s. 9, 14,15 og 19.