"Let go of the intention of having to play!" (Sidsel)

Det er lett a sette i gang kroppen uten a ha en intensjon, og a fortsette uten en intensjon samtidig som man leter etter en intensjon. Kroppen er bevegelse, og den kan liksom bare vaere i gang, uten a ville noe. Det blir aldri bra!

Det ma vaere en vilje i det man gjor – eller la vaere a gjore noe. Det kan vaere ubehagelig a ikke finne intensjonen. Da gjelder det a kunne vente, la det komme, ikke tvinge noe fram. Det er stort sett nok av viljer i rommet som ogsa skal finne sin plass.

Det som u-intensjonelt kommer til uttrykk, kan ogsa vaere interessant – som de intrikate bevegelsene til Ivar nar han innstendig strever med presisjon for a preparere strenger pa gitaren for a lage et – plioong! Da er de u-intensjonelle bevegelsene like interessante som den intensjonelle lyden.

Jeg skulle onske vi hadde filmet den improvisasjonen! Men jeg fant bilde av Ivars dans med trommestikker pa banjo i stedet.

“I realize my freedom when I move as I intend.” (Susan Horton Fraleigh) ^[1]

^[1] Susan Horton Fraleigh, Dance and The Lived Body, University of Pittsburg Press, 1987, s. 21.