”A sound has no legs to stand on.” (John Cage) ^[1] 

Viktigst for meg i relasjon til musikken, er tanken om at mediene er likestilte. Da folger mitt ansvar for a sette ut tydelige selvstendige initiativ, motsta trangen til illustrasjon eller reaktivitet (det at jeg skal reagere pa musikken), samt talmodighet til ikke a ga rett inn i forste impuls.

Det er mange lag og perspektiver a jobbe med pa samme tid, fordi jeg bade observerer og lever i mitt eget og kroppens materiale, og samtidig lytter og skaper en relasjon til musikken.

Ofte setter musikken ut intensitet av energi som fyller rommet, og jeg forfolger noe i dette. Min egen dynamikk kan spille som et annet lag til denne energien. Jeg forfolger nesten aldri en ren rytme, det vil si en jevn puls, men arbeider aktivt med musikkens dynamikk.

… en bolge settes ut gjennom en ansats i for eksempel Sidsels stemme eller Ivars gitar, jeg handler ikke reaktivt, men flyter pa denne bolgen og spiller med klangen, kraften eller etterdonningene …. pausene eller den spenningen som ligger i mellomrommet mellom ansatser eller lyd, er veldig inspirerende. Energi og rom i musikken gar i forhandling med bevegelsenes rytme ... Jeg registrerer sammenfall og timing … er pa en mate ledende, men samtidig ledet … det blir en slags forhandling med musikkens energi, dynamikk og romlighet.

Kroppen informerer tanken, en armbevegelse kan sette i gang en tanke som igjen setter i gang en ny bevegelse. Slik er ogsa relasjonen til musikken: fysisk, erfart og tenkt. Jeg forsoker a holde pa alt dette samtidig – bevegelsene, musikken, erfaringene og tankene.

I arbeidet med musikk, bevegelse, form og rom genereres folelser og tilstand, bilder og minner. Jeg forflytter meg gjennom abstraksjonsnivaer, fra den ene enden av skalaen til den andre. Jeg bade velger, styrer, registrerer og passerer igjennom – det er fornemmelser som tar meg, men som jeg ogsa bevisst skaper. Jeg anvender virkemidler som star mot eller med hverandre i forhold til hvor konkret jeg jobber:
Gjor jeg noe praktisk, hverdagslig eller teatralt? Jeg kan skape en assosiasjon eller fortelling med retningen pa en armbevegelse, og samtidig jobbe rent dynamisk med en relasjon til musikken.

En dyp relasjon til musikken blir ikke oversatt til romlige valg av meg. Jeg lar ansvaret for rommet glippe, og har latt det skje for a forfolge en interesse i musikken.

Videoeksempelet er fra en duett med Ivar, i en workshop med Fred Frith:
Frith hadde nettopp snakket om reaktivitet, og jeg synes vi far til en likestilt dialog. Musikken og dansen spiller pa hverandres lag og i hverandres rom, parallelt og i forhandling. Det er motepunkter uten reaktivitet. Jeg arbeider konsekvent med utgangspunkt i faerre elementer av bevegelse som jeg utvikler. Fokuset er pa en dynamisk dialog med musikken, men ogsa pa hvordan jeg kan skape mer folelsesmessige fornemmelser med armbevegelser, positurer og blikk. Ivars spill underbygger dette, uten at musikken noen gang far rollen som akkompagnement. 
Vi balanserer hverandres uttrykk uten a illustrere.

"I don’t need your music to make music and the other way around." (Martin Sonderkamp)
 

^[1] John Cage, Silence, 2 pages, 122 Words on Music and Dance, Wesleyan University Press, 50th Anniversary Edition, 2011, forste gang printet i Dance Magazine, 1957.