Cecilie om Valg i INTERIMP
Valg
Fred Frith nevnte alle valgene en musiker ma ta stilling til, og lurte pa om de ogsa kunne ha relevans for dansere:
Should I?
When should I?
How should I?
How long should I?
How loud should I?
Other questions that come along in the context of those questions:
With – Against?
Simple – Complex?
Static – Moving?
Isolated – Group?
Controlled – Not Controlled?
Single – Repeated?
Joined – Separate?
High – Low?
Long – Short?
Join in – Punctuated?
De fleste av disse elementene er overforbare til dans, men i tillegg kommer valg i forhold til anvendelse av rom.
High – Low: dreier dette seg om tonehoyde eller volum/styrke/intensitet?
For dansere kan det overfores til valg av niva i rommet, men ogsa til anvendelse av kraft – stor eller liten. Dans er kraft i tid og rom. Kraft ma mobiliseres mot tyngdekraften for a generere bevegelse i tid og rom. Stor eller liten kraft, er et helt sentralt valg i forholdt til dansens dynamiske kvaliteter.
Static – Moving: kan overfores til bundet eller fri flyt i bevegelsene.
Join in – Punctuated: kan overfores til hvordan man tar del i en annens bevegelser eller frase(r)/tema. Faller man inn og relaterer over en viss tid eller med kortere, punktvise innspill?
Improvisasjonen er sa sammensatt – vi styrer og styres – vi tar valg, men lar oss ogsa lede av hva oyeblikket og kroppen gir, tar stilling til det igjen – det handler om a fange og slippe og fange og slippe og fange og slippe…
“You don’t have the luxury of forming all those choices. If you are getting on with what you are getting on, it gets on with itself, and you participate with that.” (Julyen Hamilton) [1]
