“We can play with the fact that the canvas of time allows things to be seen both in a linear way and nonlinear way.” (Julyen Hamilton) ^[1]

Timing er en folelse man har som en kroppslig visshet nar noe stemmer.

Timing har med tid a gjore, folelsen man har for nar noe skal skje. Det rette tidspunktet i et forlop av hendelser. Rett timing kan vaere a avgi én lyd, akkurat der det var nodvendig, i et helt konsertforlop. En hendelse resonnerer i var forstaelse og opplevelse bade framover og bakover i tid. Den pavirker var opplevelse av det som kommer, men ogsa av det som allerede har skjedd.

"The stage that triggers something happens way before the action." (Martin Sonderkamp)

Rett timing handler ikke bare om nar noe skal skje, men ogsa om karakteren eller kvaliteten i det som igangsettes eller skapes i dynamikk med noe annet. Hvordan ting resonnerer sammen; skurrer, avloser hverandre, synkoperer, eller langsomt stiger og bygger seg opp i forhold til noe annet. Timing er den rette ansatsen, hvordan noe forsvinner eller akselererer, hvordan skape en perfekt pause. Beskrivelsen kan gjelde bade for dans og musikk, men tid er ekvivalent med rom, og god timing har ogsa med hvordan disse kvalitetene oversettes romlig.

Timing kan vaere a respondere pa hvilken som helst hendelse i rommet, en kommentar fra publikum, en lyd utenfra eller lys som kommer streifende. Enhver scenisk hendelse har en form for rytme, og god timing er essensielt. 

Lisa og Siri improviserte en duett. Lisa hadde en ansats med meget hoye, punktvise vokale lyder. Som observator kjente jeg spenningen i sporsmalet: hvordan responderer Siri pa dette? Da begynte hun plutselig helt praktisk a snakke med seg selv, markere noe i rommet, som om hun diskuterte koreografi. Det var perfekt timing i forhold til Lisas vokale lyder. Jeg vil kalle valget musikalsk, i kraft av rytmen og stemningen den teatrale handling ga til situasjonen. Humor krever god timing.
Vi lo alle sammen.