"Move slowly, walk on the back wall while others do their stuff. Your presence connects them all."
(Martin Sonderkamp)

Altruisme og egoisme framstar som motsetninger, men begge er nodvendige posisjoner. De beste improvisasjonene synes a skje ved a handtere begge samtidig; a ha et sterkt indre fokus i det jeg gjor og samtidig lytte utover, til det delte rommet, situasjonen – en form for lyttende insistering.

Positiv egoisme – klart, men ikke fastlast, noe som har retning, men dynamisk og fleksibelt, insisterende, samtidig apen for forandring – en liminal tilstand, pa terskelen mellom det man kjenner til, og det man kanskje vil finne.

Hva er det som trigger en slik samarbeidende, lyttende autonom tilstand?
Det ma katalyseres fra det egne, det autonome, inn i samspillet gjennom interessen for den/det andre.