Tryllespel -å utforske, spore av frå og spinne vidare på det improviserte førespelet på hardingfele

Gro Marie Svidal

(NO) "Tryllespel – å utforske, spore av frå og spinne vidare på det improviserte førespelet på hardingfele" er eit doktorgradsprosjekt i kunstnarleg utviklingsarbeid, innan norsk folkemusikk, gjennomført ved Norges Musikkhøgskole i perioden 2021-2025. I prosessen som har utfalda seg gjennom prosjektet, har hardingfelespelar Gro Marie Svidal fletta saman element frå sin eigen hardingfeletradisjon med idear henta frå møter med utøvarar og komponistar i andre tradisjonar. Med improvisasjon som metode, har ho søkt etter å skape musikk med ein folkemusikalsk individualitet og ein personleg identitet. Nøkkelen har vore å ta utgangspunkt i førespela på hardingfele. (EN) "Tryllespel - To explore and remodel the Hardanger fiddle music’s improvised preludes" is an artistic research project, situated in the Norwegian folk music field, and carried out at the Norwegian Academy of Music from 2021 to 2025. During the process unfolded through the project, Hardanger fiddle player Gro Marie Svidal has combined elements from her own Hardanger fiddle tradition with ideas gained from meetings and collaborations with a selection of performers and composers from other traditions. Using improvisation as a method, she has searched for making music with a folk-musical individuality and a personal identity. The key has been to start from the Hardanger fiddle music’s preludes. The exposition is written in Norwegian.

Nemningane fortel

I dei norske dialektane har ordet førespel i folkemusikkterminologien hatt fleire ulike nemningar. I tillegg til førespel og preludium, har ord som oppnoting, stillelåt, skifte, spelemannslekk, felestansar, tryllespel, renneskeid, krulling på fela, fereprilling og lending vore nytta (Alvær & Bjørndal, 1985, s. 106-108). Nemningane kan gje peikepinn på bruksområde så vel som musikalsk innhald og karakter (Jenstad, 2001, s. 232-237). Det er uråd på reint språkleg grunnlag, å seie noko om kor gamal praksisen i folkemusikksamanheng er. Nemningane kan ha kome i bruk på 1800-talet. (T. E. Jenstad, personleg kommunikasjon, 10. august 2023)

Av nemningar som særleg peikar på innhald og karakter finn vi tryllespel og krulling/prilling. Tryllespel skal vise til at førespelet ikkje var slåtterytmisk, at det skilde seg vesentleg frå slåttespelet og var av ein slik art at det fortrolla lyttaren. Krulling og prilling viser til former for ornamentering og kan tyde på at førespela var rikt ornamenterte. (Jenstad, 2001, s. 232-237)

← →

Tip

Tip