Ut av små bitar danna eg meg eit bilde. Førespela eg fann i arkiva, var fremst traderte førespel. I nokre tilfelle spelte utøvaren sitt eige førespel, men det kom ikkje fram om det var improvisert. Når eg ikkje fann svar nokon annan stad, tok eg utgangspunkt i eiga erfaring med å spele og improvisere førespel. På dette grunnlaget stod førespela fram i to former. Den eine som småtullar, eit sett med tilsynelatande tilfeldig valde enkelttonar, ornament og dobbeltgrep.