Tryllespel -å utforske, spore av frå og spinne vidare på det improviserte førespelet på hardingfele

Gro Marie Svidal

(NO) "Tryllespel – å utforske, spore av frå og spinne vidare på det improviserte førespelet på hardingfele" er eit doktorgradsprosjekt i kunstnarleg utviklingsarbeid, innan norsk folkemusikk, gjennomført ved Norges Musikkhøgskole i perioden 2021-2025. I prosessen som har utfalda seg gjennom prosjektet, har hardingfelespelar Gro Marie Svidal fletta saman element frå sin eigen hardingfeletradisjon med idear henta frå møter med utøvarar og komponistar i andre tradisjonar. Med improvisasjon som metode, har ho søkt etter å skape musikk med ein folkemusikalsk individualitet og ein personleg identitet. Nøkkelen har vore å ta utgangspunkt i førespela på hardingfele. (EN) "Tryllespel - To explore and remodel the Hardanger fiddle music’s improvised preludes" is an artistic research project, situated in the Norwegian folk music field, and carried out at the Norwegian Academy of Music from 2021 to 2025. During the process unfolded through the project, Hardanger fiddle player Gro Marie Svidal has combined elements from her own Hardanger fiddle tradition with ideas gained from meetings and collaborations with a selection of performers and composers from other traditions. Using improvisation as a method, she has searched for making music with a folk-musical individuality and a personal identity. The key has been to start from the Hardanger fiddle music’s preludes. The exposition is written in Norwegian.

I form etter Torben Snekkestad

Når eg strekker improvisasjonane mine ut i tid, har eg i prosessen opplevd at dei ropar etter meir og anna materiale, fleire og andre former enn det førespelet har i seg. Eg søkte vidare etter idear til form og innhald. I samtale med saksofonist Torben Snekkestad1 falda det seg ut nye tankesett.

Gro Marie: Ein lineær improvisasjon, kva er det? Eller dersom du jobbar lineært, kva gjer du då?

Torben: Brukte jeg det uttrykket?

Gro Marie: Ja

Torben: Nei, at jeg tenker melodiske linjer, da.

Gro Marie: Kontra akkordar?

Torben: Ja, i jazzmusikk, sånn tradisjonelt så har man snakka om horisontalt melodispill og vertikalt melodispill. Vertikalt vil da kanskje være mer å bryte akkorder oppover sånn, og lineær vil være mindre intervaller kan man si, som skaper mer horisontale linjer. Innenfor jazz så har du Cool jazz for eksempel, [...] de melodiske linjene i barokkmusikk som ikke er partita’ene, sånne brutte akkorder oppover, men mer de dere; å få egentlig nærmest en minst mulig intervallspringing gjennom akkordrekka. Altså jobbe med sånne lineære ting. På den måten. Men så kan det være sånne strekk, ikke sant, med store intervall.

Gro Marie: Mmm

Torben: Og det kommer litt seinere i jazzhistorien at du har, altså Eric Dolphy som jobber veldig med melodisk materiale, som er liksom fra topp til bunn av instrumentet. Så det er det jeg legger i, egentlig i ulik melodiføring da.

Gro Marie: Ja.

Torben: Om det ligger liksom tett på og slynger seg rundt noe, eller om det tar større intervallsprang, eller om det er mer brutt at det oppfattes mer som en akkord.

Gro Marie: Ikkje sant. Ja.

Torben: Eller så kan det være mer eruptivt på en eller annen måte. At det er mer sånn, at istedenfor å tenke melodisk linjeføring så er det mer sånn små eksplosjoner som kommer. Blir på en måte ornamenter uten melodiene, uten melodilinjene. Blir mer sånn ekspressive utbrudd her som får lov å ligge.

Etter samtalen med Torben, måtte eg teste ideen om brotne intervall/intervallsprang, erupsjon og linjer. Her er eit opptak frå ein konsert under studentfestivalen Ljøsblått i 2023:

← →

Tip

Tip